III. Ut-a skrifta Minnos.Tha-k althus wêi faren was mith mina ljvd fon Athenia, kêmon wi to tha lesta an en êland thrvch min ljvd Krêta hêten vm-a wilda krêta tham et folk anhyv by vsa kvmste. Tha as hja sagon thåt wi nên orloch an-t skêld foron, wrdon hja mak, alsa-k et lest far en bota mit yserark en havesmode ånd en stada land wandelde. Thach tha wi en stut sêten hêde ånd hja spêradon that wi nên slavona nêde, tha wêron hja vrstålath, men tha-k-ra nw talt hêde that wi êwa hêdon êlik to birjuchtande vr alla, tha wilde-t folk âk fon sokka hâ. Tach skêrs hêdon hja tham, jefta thåt êlle land kêm anda tys. Tha forsta ånd prestera kêmon bârja, that wi hjara tjvth over hêrich mâkad hêde ånd thåt folk kêm to vs vmbe hul ånd skul. Tach thâ tha forsta sagon thåt hja hjara rik vrljasa skolda, thâ jêvon hja thåt folk frydom ånd kêmon to my vmb-en êsega bok. Thach thåt folk was nên frydom wenth ånd tha hêra bilêvon welda nêi that ir god thochte. Thâ thi storn wr wêr, bigoston hja twispalt among vs to sêja. Hja sêidon to min folk that ik hjara help anhropen hêde vmbe standfåst kêning to werthande. Enis fand ik gif in min met, thâ as er ênis en skipfon-t Fly by vs vrsêilde, ben ik thêrmith stolkens hinne brith.—Tach min witherfara to lêtande, sa wil-k mith thesa skêdnesa allêna sêga, that wi navt müge hêma mith et Findas folk fon wêr thåt et sy, hwand thåt hja fvl send mith falska renka, êwa to frêsane as hjara swête wina mith dêjande fenin.Ende wra skrifta Minnos.
III. Ut-a skrifta Minnos.Tha-k althus wêi faren was mith mina ljvd fon Athenia, kêmon wi to tha lesta an en êland thrvch min ljvd Krêta hêten vm-a wilda krêta tham et folk anhyv by vsa kvmste. Tha as hja sagon thåt wi nên orloch an-t skêld foron, wrdon hja mak, alsa-k et lest far en bota mit yserark en havesmode ånd en stada land wandelde. Thach tha wi en stut sêten hêde ånd hja spêradon that wi nên slavona nêde, tha wêron hja vrstålath, men tha-k-ra nw talt hêde that wi êwa hêdon êlik to birjuchtande vr alla, tha wilde-t folk âk fon sokka hâ. Tach skêrs hêdon hja tham, jefta thåt êlle land kêm anda tys. Tha forsta ånd prestera kêmon bârja, that wi hjara tjvth over hêrich mâkad hêde ånd thåt folk kêm to vs vmbe hul ånd skul. Tach thâ tha forsta sagon thåt hja hjara rik vrljasa skolda, thâ jêvon hja thåt folk frydom ånd kêmon to my vmb-en êsega bok. Thach thåt folk was nên frydom wenth ånd tha hêra bilêvon welda nêi that ir god thochte. Thâ thi storn wr wêr, bigoston hja twispalt among vs to sêja. Hja sêidon to min folk that ik hjara help anhropen hêde vmbe standfåst kêning to werthande. Enis fand ik gif in min met, thâ as er ênis en skipfon-t Fly by vs vrsêilde, ben ik thêrmith stolkens hinne brith.—Tach min witherfara to lêtande, sa wil-k mith thesa skêdnesa allêna sêga, that wi navt müge hêma mith et Findas folk fon wêr thåt et sy, hwand thåt hja fvl send mith falska renka, êwa to frêsane as hjara swête wina mith dêjande fenin.Ende wra skrifta Minnos.
III. Ut-a skrifta Minnos.Tha-k althus wêi faren was mith mina ljvd fon Athenia, kêmon wi to tha lesta an en êland thrvch min ljvd Krêta hêten vm-a wilda krêta tham et folk anhyv by vsa kvmste. Tha as hja sagon thåt wi nên orloch an-t skêld foron, wrdon hja mak, alsa-k et lest far en bota mit yserark en havesmode ånd en stada land wandelde. Thach tha wi en stut sêten hêde ånd hja spêradon that wi nên slavona nêde, tha wêron hja vrstålath, men tha-k-ra nw talt hêde that wi êwa hêdon êlik to birjuchtande vr alla, tha wilde-t folk âk fon sokka hâ. Tach skêrs hêdon hja tham, jefta thåt êlle land kêm anda tys. Tha forsta ånd prestera kêmon bârja, that wi hjara tjvth over hêrich mâkad hêde ånd thåt folk kêm to vs vmbe hul ånd skul. Tach thâ tha forsta sagon thåt hja hjara rik vrljasa skolda, thâ jêvon hja thåt folk frydom ånd kêmon to my vmb-en êsega bok. Thach thåt folk was nên frydom wenth ånd tha hêra bilêvon welda nêi that ir god thochte. Thâ thi storn wr wêr, bigoston hja twispalt among vs to sêja. Hja sêidon to min folk that ik hjara help anhropen hêde vmbe standfåst kêning to werthande. Enis fand ik gif in min met, thâ as er ênis en skipfon-t Fly by vs vrsêilde, ben ik thêrmith stolkens hinne brith.—Tach min witherfara to lêtande, sa wil-k mith thesa skêdnesa allêna sêga, that wi navt müge hêma mith et Findas folk fon wêr thåt et sy, hwand thåt hja fvl send mith falska renka, êwa to frêsane as hjara swête wina mith dêjande fenin.Ende wra skrifta Minnos.
III. Ut-a skrifta Minnos.
Tha-k althus wêi faren was mith mina ljvd fon Athenia, kêmon wi to tha lesta an en êland thrvch min ljvd Krêta hêten vm-a wilda krêta tham et folk anhyv by vsa kvmste. Tha as hja sagon thåt wi nên orloch an-t skêld foron, wrdon hja mak, alsa-k et lest far en bota mit yserark en havesmode ånd en stada land wandelde. Thach tha wi en stut sêten hêde ånd hja spêradon that wi nên slavona nêde, tha wêron hja vrstålath, men tha-k-ra nw talt hêde that wi êwa hêdon êlik to birjuchtande vr alla, tha wilde-t folk âk fon sokka hâ. Tach skêrs hêdon hja tham, jefta thåt êlle land kêm anda tys. Tha forsta ånd prestera kêmon bârja, that wi hjara tjvth over hêrich mâkad hêde ånd thåt folk kêm to vs vmbe hul ånd skul. Tach thâ tha forsta sagon thåt hja hjara rik vrljasa skolda, thâ jêvon hja thåt folk frydom ånd kêmon to my vmb-en êsega bok. Thach thåt folk was nên frydom wenth ånd tha hêra bilêvon welda nêi that ir god thochte. Thâ thi storn wr wêr, bigoston hja twispalt among vs to sêja. Hja sêidon to min folk that ik hjara help anhropen hêde vmbe standfåst kêning to werthande. Enis fand ik gif in min met, thâ as er ênis en skipfon-t Fly by vs vrsêilde, ben ik thêrmith stolkens hinne brith.—Tach min witherfara to lêtande, sa wil-k mith thesa skêdnesa allêna sêga, that wi navt müge hêma mith et Findas folk fon wêr thåt et sy, hwand thåt hja fvl send mith falska renka, êwa to frêsane as hjara swête wina mith dêjande fenin.Ende wra skrifta Minnos.
Tha-k althus wêi faren was mith mina ljvd fon Athenia, kêmon wi to tha lesta an en êland thrvch min ljvd Krêta hêten vm-a wilda krêta tham et folk anhyv by vsa kvmste. Tha as hja sagon thåt wi nên orloch an-t skêld foron, wrdon hja mak, alsa-k et lest far en bota mit yserark en havesmode ånd en stada land wandelde. Thach tha wi en stut sêten hêde ånd hja spêradon that wi nên slavona nêde, tha wêron hja vrstålath, men tha-k-ra nw talt hêde that wi êwa hêdon êlik to birjuchtande vr alla, tha wilde-t folk âk fon sokka hâ. Tach skêrs hêdon hja tham, jefta thåt êlle land kêm anda tys. Tha forsta ånd prestera kêmon bârja, that wi hjara tjvth over hêrich mâkad hêde ånd thåt folk kêm to vs vmbe hul ånd skul. Tach thâ tha forsta sagon thåt hja hjara rik vrljasa skolda, thâ jêvon hja thåt folk frydom ånd kêmon to my vmb-en êsega bok. Thach thåt folk was nên frydom wenth ånd tha hêra bilêvon welda nêi that ir god thochte. Thâ thi storn wr wêr, bigoston hja twispalt among vs to sêja. Hja sêidon to min folk that ik hjara help anhropen hêde vmbe standfåst kêning to werthande. Enis fand ik gif in min met, thâ as er ênis en skipfon-t Fly by vs vrsêilde, ben ik thêrmith stolkens hinne brith.—Tach min witherfara to lêtande, sa wil-k mith thesa skêdnesa allêna sêga, that wi navt müge hêma mith et Findas folk fon wêr thåt et sy, hwand thåt hja fvl send mith falska renka, êwa to frêsane as hjara swête wina mith dêjande fenin.
Ende wra skrifta Minnos.