Ut-a skrifta Minnos.Tha Nyhellênia1tham fon hira åjn nôme Min-erva hête, god sêten was ånd tha Krêkalander2hja to met even hårde minade as vs åjn folk, thâ kêmon thêr svme forsta ånd prestera vppe-ra burch ånd frêjon Min-erva hwêr of hjra erva lêjon. Nyhellênia andere, mina erva drêg ik om in mina bosm, hwåt ik urven håv is ljafde vr wisdom, rjucht ånd frydom, håv ik tham vrlêren, alsa ben ik êlik an tha minniste jvvar slâvonena. Nw jêv ik rêd vm nawet, men than skold ik vrkâpja tham. Tha hêra gvngon wêi, ånd hripon al lakande, jvwer hêroga thjanra, wisa Hellênia. Thach thêrmitha miston hja hjara dol, hwand thåt folk thåt hja minnade ånd hja folgade, nam this nôme to-n êre nôme an. Tha hja sâgon thåt hjara skot mist hêde,thâ gvngon hja hja bihlvda ånd sêidon that hju-t folk hexnad hêde, men vs folk ånd tha goda Krêkalandar wêrde aller wêikes that-et laster wêre. Enis kêmon hja ånd frêgon, as thv thån nên thjonster ne biste, hwat dêist thân mitha åjar tham thv altid bi thi heste. Min-erva andere, thisse åjar send that sinebyld fon Fryas rêdjêvinga, wêrin vsa tokvmste forholen hlêit ånd fon êl thåt månneskalik slachte; tid mot hja utbroda ånd wi moton wâka thåt-er nên lêth an ne kvmth. Tha prestera, god sêid; men hwêrto thjanath thene hund an thina fêra hand. Hellênia andere, heth thene hårder nên skêper vmbe sin kidde at sêmene to haldande? hwat thene hvnd is inna thjanest thes skêphårder, bin ik in Fryas tjanest, ik mot ovir Fryas kidde wâka. That likath vs god to, sêdon tha prestera; men seg vs, hwat is thju bitjvtenise fon thi nachtule, ther immer boppa thin hole sit, is that ljuchtskvwande djar altomet thet têken thinra klârsjanhêd. Nêan andere Hellênia, hi helpt my hügja that er en slach fon månniska ovir hirtha omme dwâlth, thêr evin lik hi in kårka ånd hola hêma; thêr an tjuster frota, tach navt as hi, vmb vs fon mûsa ånd ôra plåga to helpane, men renka to forsinna, tha ôra månniska hjara witskip to râwane, til thju hja tham to bêtre müge fâta vmber slavona fon to mâkjande ånd hjara blod ut to sûgane, even as vampyra dva. Enis kêmon hja mith en benda folk. Pest was over-et land kvmen, hja sêidon, wi alle send to dvande, tha Goda to offerja, til thju hja pest wêra müge. Nilst thv then navt ne helpa hjara grimskip to stilane, jeftha hethste pest selva ovir-et lând brocht mith thinra kunsta. Nêan sêide Min-erva, men ik ne kån nêne goda, thêr årg dvande send; thêrvmbe ne kan ik navt frêja jef hja beter wrda willa. Ik kån ên gode, thåt is Wr.aldas gâst; men thrvch tham er god is, dvath-er âk nen kwâd. Hwanath kvmth-et kwâd thån wêi, frêjaththa prestera. Allet kwâd kvmth fon jow ånd fon thêre dvmhêd thêra månniska, tham hjara selva fon jow fensa lêta. Jef thin drochten thån sâ bjustre god is, wêrvmb wêrther-et kwâd thån navt, frêjath tha prestera. Hellenia andere, Frya het vs vppe wêi brocht ånd thene kroder thåt is tid, tham mot thåt ovrige dva. With alle rampum is rêd ånd help to findande, thaWr.aldawil thåt wi hja selva soka skilon, til thju wi sterik skile wertha ånd wis. Nillath wi navt, thån lêt-er vsa trul ut trulla, til thju wi skilon erfâra, hwat nêi wisa dêdum ånd hwat nêi dvma dêdum folgath. Tha sêide-ne forst, ik skolde wâna, that wêre betre, that to wêrande. Hwel müglik, andere Hellênia, hwand than skolde tha månniska bilywa lik tåmade skêpa; thv ånd tha prestera skolde-r than hoda willa, men âk skêra ånd nêi thêre slacht benke fora. Tach alsa nil-t vs drochten navt, hi wil that wi ekkorum helpa, men hi wil âk thåt jahweder fry sy ånd wis wrde. Thåt is âk vsa wille, thêrvmbe kjasth vs folk sin forsta, grêva, rêdjêvar ånd alle bâsa ånd mâstera ut-a wisesta thêra goda månniska, til thju allemånnalik sin best skil dva vmbe wis ånd god to werthande. Althus to dvande skilun wi ênis wêta ånd anda folka lêra, that wis wêsa ånd wis dva allêna lêith to salichhêd. That likt en ordêl, sêidon tha prestera, men aste nv mênste, that pest thrvch vsa dvmhêd kvmth, skolde Nyhellênia thån wel sa god wêsa wille, vmbe vs ewat fon thåt nya ljucht to lênande, hwêr vppa hju sa stolte is. Jes sêide Hellênia; tha rokka ånd ôra füglon kvmath allêna falla vp vûl âs, men pest minth navt allêna vûl âs, men vûla sêd-plegum ånd fangnisa. Wilstv nv that pest fon-i wika ånd na wither ne kvma, thån mostv tha fangnisa wêi dva, ånd that i alla rên wrde fon binna ånd fon bûta. Wi willath bilâwa thåt thin rêd god sy, sêidon tha prestera, men seg vs, ho skilum wi thêr allamånniska to krêja, thêr vnder vs weld send. Tha stand Hellênia vp fon hira sêtel ånd kêth: Tha muska folgath thene sêjar, tha folka hjara goda forsta, thêrvmbe ach-stv to bijinnande mith thin selva ålsa rên to mâkjande, that stv thinna blikka in ånd utward mêi rjuchta svnder skâmrâd to werthande to fara thin åjn mod. Men in stêde fon thåt folk rên to mâkjande heste vûla fêrsta utfonden, hwêr vppa thåt folk al sa nâka sûpth, that hja to lesta lik tha barga annath slip frota, vmbe that stv thin vûla lusta bota mêi. Thåt folk bigost to jolande ånd to spotande. Thêr thrvch ne thuradon hja nên strid wither an to spinnande. Nv skolde åjder wâna, thåt hja vral-et folk to hâpe hropen hêde vmbe vs algadur to-t land ut to driwande. Nêan an stêde fon hja to bihluda gvngon hja allerwêikes, âk to tha hêinde Krêkalana til tha Alpa ut to kêthane, thåt et thene allervrste drochten hâgth hêde sin wisa toghater Min-erva, to nômth Nyhellênia êmong tha månniska to sendane in overa sê mith-en ulk, vmbe tha manniska gode rêd to jêvane ånd that allermannalik, thêr hja hêra wilde, rik ånd lukich skolde wertha, ånd ênis bâs skolde wertha ovir alle kêningkrik irtha.s. Hira byldnese ståldon hja vppe hjara åltårum, jeftha hja vrsellade-t anda dvma månniska. Hja kêthon allerwêikes rêd-jêvinga, thêr hju nimmer jêven hêde, ånd tåladon wondera, thêr hju nå dên hêde. Thrvch lesta wiston hja-ra selva master to mâkjande fon vsa êwa ånd setma, ånd thrvch wankêthinga wiston hja alles to wisa ånd to vrbruda. Hja ståldon âk fâmma vnder hjara hode, tha skinber vndere hoda fon Fåsta3vsa forma êre moder, vmbe over thåt frâna ljucht to wâkane. Men thåt ljucht hêde hja selva vpstoken, ånd in stêde fon tha fâmkes wis to mâkjande, ånd afternêi êmong thåt folk to senda, ta sjaka to lêvande ånd tha bårn to lêrande, mâkadon hja-ra dvm ånd dimme bi-t ljucht ånd ne machten hja nâ buta ne kvma. Ak wrdonhja to rêdjêvstare brukath, tach thi rêd was by skin ut hjara mvlun; hwand hjara mvla wêron navt owers as tha hropar, hwêr trvch tha prestera hjara gêrta utkêthon.Tha Nyhellênia fallen was, wilden wi en ore moder kjasa, svme wildon nêi Texlând vmbe thêr êne to frêjande, men tha prestera tham by hira åjn folk thåt rik wither in hêde, nildon that ni hengja ånd kêthon vs by-ra folk as vn-frâna ut.1Nyhellenia, Nehalennia.2Krekaland, het Krekenland, zoowel Groot Griekenland als Griekenland zelf.3Fâsta, Vesta, en de Vestaalsche maagden.III. Ut-a skrifta Minnos.Tha-k althus wêi faren was mith mina ljvd fon Athenia, kêmon wi to tha lesta an en êland thrvch min ljvd Krêta hêten vm-a wilda krêta tham et folk anhyv by vsa kvmste. Tha as hja sagon thåt wi nên orloch an-t skêld foron, wrdon hja mak, alsa-k et lest far en bota mit yserark en havesmode ånd en stada land wandelde. Thach tha wi en stut sêten hêde ånd hja spêradon that wi nên slavona nêde, tha wêron hja vrstålath, men tha-k-ra nw talt hêde that wi êwa hêdon êlik to birjuchtande vr alla, tha wilde-t folk âk fon sokka hâ. Tach skêrs hêdon hja tham, jefta thåt êlle land kêm anda tys. Tha forsta ånd prestera kêmon bârja, that wi hjara tjvth over hêrich mâkad hêde ånd thåt folk kêm to vs vmbe hul ånd skul. Tach thâ tha forsta sagon thåt hja hjara rik vrljasa skolda, thâ jêvon hja thåt folk frydom ånd kêmon to my vmb-en êsega bok. Thach thåt folk was nên frydom wenth ånd tha hêra bilêvon welda nêi that ir god thochte. Thâ thi storn wr wêr, bigoston hja twispalt among vs to sêja. Hja sêidon to min folk that ik hjara help anhropen hêde vmbe standfåst kêning to werthande. Enis fand ik gif in min met, thâ as er ênis en skipfon-t Fly by vs vrsêilde, ben ik thêrmith stolkens hinne brith.—Tach min witherfara to lêtande, sa wil-k mith thesa skêdnesa allêna sêga, that wi navt müge hêma mith et Findas folk fon wêr thåt et sy, hwand thåt hja fvl send mith falska renka, êwa to frêsane as hjara swête wina mith dêjande fenin.Ende wra skrifta Minnos.Hir vnder send thrê wêta, thêr after send thissa setma makad.1. Allera mannalik wêt, thåt i sin bihof mot, men wårth åmmon sin bihof vnthalden, sa nêt nên man hwat er skil dva vmbe sin lif to bihaldande.2. Alle elte minniska werthat drongen a bårn to têlande, wårth that wêrth, sa nêt nim man wath årges thêrof kvme mei.3. Alrek wêt thåt-i fry ånd vnforlêth wil lêva, ånd that ôre that âk wille. Umbe sekur to wêsande send thesa setma ånd domar makad.Thåt folk Findas heth âk setma ånd domar: men thissa ne send navt nêi tha rjucht, men allêna to bâta thêra prestera ånd forsta, thana send hjara stâta immerthe fvl twispalt ånd mord.1. Sahwersa imman nâd heth ånd hi ne kan him selva navt ne helpe, sa moton tha fâmna thåt kvndich dva an tha grêva. Thêrfar thåt et en stolte Fryas navt ne focht thåt selva to dva.2. Sa hwa årm wårth thrvch tham hi navt wårka nil, thêr mot to thåt lând ut drêven wertha, hwand tha låfa ånd loma send lestich ånd årg tånkande: thêrvmbe âch mån to wêrane tham.3. Jahwêder jong kerdel âch en brud to sêka ånd is er fif ånd twintich sa âcht-er en wif to håva.4. Is hwa fif ånd twintich, ånd heth er nên êngâ, sa âch ek man him ut sin hus to wêrane. Ta knâpa âchon him te formyda. Nimth er thån nach nên êngâ, sâ mot mån hin dâd sêga, til thju hi ut of lande brude ånd hir nên årgenese nêva ne mêi.5. Is hwa wrak, thån mot-er avbêr sêga, that nimman fon him to frêsane nach to duchtane heth. Sâmêier kvma hwêr er wil.6. Plêcht er åfternêi hordom, sâ mêi-r fluchta, ne fluchter navt, sâ is er an tha wrêke thêr bitrogna vrlêten, ånd nimman ne mêi helpa him.7. Sahwersa åmmon eng god heth, ånd en ôther likt that thermête that i him thêran vrfate, sa mot-i thåt thrja vrjelda. Stêlth-i jeta rêis, thån mot hi nêi tha tinlânum. Wil thene bistêlne him fry jêva, sâ mêi-r thåt dva. Tha bêrth et wither sa ne mêi nimman him frydom jêva.Thissa domar send makad fara nydiga manniska.1. Sa hwa in hâste mode tha ut nid an nen otheris lêja brekth, âgna ut stât, jeftha thoth, hok thåt et sy, sa mot thi lêtha bitallja hwat thene lêdar askth. Ne kan hi håt ni dva, sâ mot-er avbêr an im dên wertha, sa hi an thene ôre dêth. Nil hi thåt navt ut ne stonda, sa mot-i him to sina burch-fâm wenda, jef-i inna yser jeftha tin lâna mêi werka til sin skeld an sy, nêi thêr mêne dom.2. Jef ther imman fvnden wårth alsa årg that-i en Fryas felth, hi mot et mit sina lif bitallja. Kan sina burch-fâm hin far altid nei tha tinlâna helpa êr er fat wrde, sy mêi thåt dva.3. Sahwersa thi bona mêi biwisa mith vrkånda tju-gumthat et by vnluk skên is, sa skil hi fry wêsa, men bêrth et jetta rêis, sa mot i tach nêi tha tinlânum, til thju mân thêr thrvch formitha all vnerimde wrêka ånd fêitha.This send domar fara horninga.1. Hwa en ôtheris hvs ut nid thene râde hôn anstekt nis nên Fryas, hi is en horning mith basterde blod. Mêi mån hin bi thêr dêd bifâra, sa mot mån hin vppet fjvr werpa. Hy mêi flya sa-r kån tach nårne skil-i sêkur wêsa fara wrêkande hand.2. Nên åfta Fryas skil ovira misslêga sinra nêste malja nach kalta. Is hwa misdêdoch far-im selva, tha navt frêselik far en ôra, sâ mêi hi him selva riuchta. Wårth-i alsa årg that er frêslik wårth, sa mot mån-t anda grêva bara; men is thêr hwa thêr en ôther åfterbåkis bitighat in stêde fon-t to dvande by tha grêva, tham is en horning. Vpper mårk mot-i anda pêle bvnden wrde, sa that et jong folk im anspêja mêi; åfter lâdath mån him overa mårka, men navt nêi tha tinlâna, thrvch that en êrerâwer âk is to frêsane.3. Sahwersa thêr ênis imman wêre sa årg that i vs gvng vrrêde by tha fyand, pâda ånd to pâda wes, vmbe vsa flyburga to nâka, jeftha thes nachtis thêrin to glupa, tham wêre allêna wrocht ut Findas blod. Him skolde mån mota barna. Tha stjurar skoldon sin måm ånd al sina sibba nêi en fêr êland mota brånga ånd thêr sin ask forstuva, til thju-r hyr nên feninige krûdon fon waxa ne müge. Tha fâmna moton thån sin nâm utspêja in vr al vsa stâta, til thju nên bårn sin nâm ne krêje ånd tha alda him müge vrwerpa.Orloch was vrtigen, men nêd was kvmen an sin stêd. Nw wêron hyr thrê månniska thêr-ek en buda kêren stêlon fon asvndergane êjnhêra. Tha hja wrdon alle fat. Nw gong thene êrosta to ånd brocht thene thjaf by tha skelte. Tha fâmna thêr-vr kêthande sêidon allerwêis, that i dên hêde nêi rjucht. Thi ôra nom thene thjaf thåt kêren of ånd lêth im forth mith frêto. Tha fåmna sêidon, hi heth wel dên. Men thi thredde êjnhêr gvng nêi tha thjaf sin hus thâ. Asser nw sach ho nêd thêr sin sêtel vpstålth hêde, thâ gvng hi to båk ånd kêrde wither mith en wêin fol nêdthreftum, thêr hi nêd mith fon thêre hêrd of driwe. Fryas fâmna hêdon by him omme wârath ånd sin dêd an dat êvge bok skrêven, dahwile hja al sina lêka ut fâchth hêde. Thju êremoder was et sêid ånd hju lêt het kvndich dva thrvch thåt êle lând.That hyr vnder stat is in ut tha wagar thêre Waraburgh writen.(Zieplaat I.)bl. 45 van het H.S. thet Bok thêra Adela folstar.bl. 45 van het H.S. thet Bok thêra Adela folstar.Hwat hyr boppa ståt send thi têkna fon thåt jol. Thåt is thåt forma sinnebild Wr.aldas, âk fon t-anfang jeftha-t bijin, wêrut tid kêm, thåt is thene Kroder thêr êvg mith thåt jol mot ommehlâpa. Thana heth Frya thåt standskrift mâkad, thåt hja brukte to hira tex. Thâ Fåsta êremoder wêre, heth hju-r thåt run ieftha hlâpande skrift fon mâkad. Ther Witkêning thåt is Sêkêning, Godfrêiath thene alda heth thêr asvndergana telnomar fon mâkad fâr stand ånd rvnskrift bêde. T is thêrvmbe navt to drok that wi-r jêrliks ênis fêst vr fyrja. Wy mügon Wr.alda êvg thank to wya thåt hi sin gâst sa herde in vr vsa êthla heth fâra lêtn. Vnder hira tid heth Finda âk en skriftutfvnden, men thåt wêre sa hâgfârende ånd fvl mith frisla ånd krolum, thåt tha afterkvmanda thêrof thju bitjudnese ring vrlêren hâve. Afternêi håvon hja vs skrift lêred binoma tha Finna, tha Thyrjar ånd tha Krekalander. Men hja niston navt god, thåt-et fon et jol mâkad was ånd that-et thêrumbe altid skrêven wrde moste mith son om. Thêrby wildon hja thåt hjara skrift vnlêsbêr skolde wêsa far ora folkum, hwand hja håvath altid hêmnesa. Thus to dvanda send hja herde fon-a wis râkath, thêrmêtha, that ta bårn tha skriftun hjarar aldrum amper lêsa en mûga; dahwile wy vsa alderaldesta skriftun êvin rêd lêsa mûga as thêra thêr jester skrêven send.Hir is thåt stand skrift, thêrvnder thåt run skrift, forth tha tålnomar a byder wisa.(Zieplaat II.)Overzicht van het “Oud Friese” alfabet.That stêt vp alle burgum eskrêven.Êr thêre årge tid kêm was vs lånd thåt skênneste in wr.alda. Svnne rês hager ånd thêr was sjelden frost. Anda bâma ånd trêjon waxton frügda ând nochta, thêr nw vrlêren send. Among tha gårs-sêdum hedon wi navt alena kêren, ljaver ånd blyde, men âk swete thêr lik gold blikte ånd thåt mån vndera svnnastrêla bakja kvste. Jêron ne wrde navt ne telath, hwand thåt êne jêr was alsa blyd as et ôthera. An tha êne side wrdon wi thrvch Wr.aldas sê bisloten, hwêrvp nên folk buta vs navt fara ne mochte nach kvnde. Anda ôre side wrden wi thrvch thåt brêde Twisklând vmtunad, hwêr thrvch thåt Findas folk navt kvma ne thvradon, fon ovira tichta walda ånd ovir it wilde kwik. By morne paldon wi ovir it uter ende thes aster-sê, by êvind an thenemiddelsê, alsa wi buta tha littiga wel twelif grâta swete rinstrama hêdon, vs thrvch Wr.alda jêven vmb vs lând elte to haldane ånd vmb us wigandlik folk tha wêi to wisana nêi sina sê.Tha owira thissar rin strama wrdon tomet algadur thrvch vs folk bisêton, âk tha fjelda an thju Rêne fon-t êna enda alon et ôre ende thâ.To jenst-vr tha Dênamarka ånd that Juttarlând hêdon wi folkplantinga mith en burchfâm, dâna wonon wi kâper ånd yser, bijvnka târ, påk ånd svma ôr bihof. To jenst vr vs formêlich Westland thêr hêdon wi Brittanja mith sina tinlâna. Brittanja thåt was thåt lând thêra bannalinga, thêr mith hulpe hjarar burchfâm wêi brith wêron vmbe hira lif to bihâldana. Thach for that hja navt to båk kvma ne skolde, warth er êrost en B to fâra hjara står priked, tha bana mith râde blod farve ånd tha ôra misdêdar mith blâwe farve. Buta ånd bihalva hêdon vsa stjurar ånd kâpljvd mêni loge anda hêinde Krêkalanda ånd to Lydia. In vr Lydia thêr send tha swarta minniska. Thâ vs lând sâ rum ånd grât wêre, hêdon wi fêlo asondergana nâmon. Thêra tham saton biâsten tha Dênemarka wrdon Juttar hêton, uthâvede hja tomet navt owers ne dêdon as barn-stên juta. Hja tham thêr saton vppa êlanda wrdon Lêtne hêten, thrvchdam hja mêst al vrlêten lêvadon. Alle strând ånd skor hêmar fon-a Dênemarka alont thêre Såndfal nw Skelda wrdon Stjurar1, Sêkåmpar2ånd Angelara3hêton. Angelara sâ hêton mân to fora tha butafiskar vmbe that hja alan mith angel jefta kol fiskton ånd nimmer nên netum. Thêra thêr thâna til tha hêinde Krêkalânda sâton, wrdon blât Kâd-hêmar hêten, thrvch tham hja ninmerthe buta foron. Thêra thêr in da hâge marka sâton, thêr anna Twisklanda pâlon, wrdon Saxmanna hêton, uthâwede hja immer wêpned wêron vr thåt wilde kwik ånd vrwildarda Britne. Thêr toboppa hêdon wi tha nôma Landsâton, Mârsata4ånd Holtjefta Wodsâta.1Stjurar, Sturii.2Sêkåmpar, Sicambri.3Angelara, Angli.4Mârsata, Marsacii.Ho arge tid kêm.Hêl thene sümer was svnne åftere wolkum skolen, as wilde hja irtha navt ne sja. Wind reston in sina bûdar, werthrvch rêk ånd stom lik sêla boppa hus ånd polon stand. Loft wårth althus drov ånd dimme, ånd inna tha hirta thêra månniska was blydskip nach früchda. To midden thisre stilnise fång irtha an to bêvande lik as hju stårvande wêre. Berga splyton fon ekkorum to spêjande fjvr ånd logha, ôra svnkon in hira skât del, ånd thêr hju êrost fjelda hêde; hêjade hju berga vppa. Aldland1trvch tha stjurar Atland hêten svnk nyther ånd thåt wilde hef stâpton alsa nâka wr berg ånd dêlon, that ella vndere sê bidvlwen wêre. Fêlo månniska wrdon in irtha bidobben, ånd fêlo thêr et fjvr vnkêmen wêron, kêmon thêrnêi innet wêter vm. Navt allêna inda landa Findas spêidon berga fjvr, men âk in-t Twisk-land. Walda bårnadon thêrthrvch åfter ekkorum ånd thâ wind dâna wêi kêm, thâ wâjadon vsa landa fvl ask. Rinstrâma wrdon vrlêid ånd by hjara mvda kêmon nêja êlanda fon sand ånd drivande kwik. Thrju jêr was irtha alsa to lydande; men tha hju bêter wêre macht mån hira vvnda sja. Fêlo landa wêron vrsvnken, ôra uta sê rêsen ånd thåt Twisk-land to fâra-n halfdêl vntwalt. Bånda Findas folk kêmon tha lêtogha rumtne bifâra. Vsa wêibritne vrdon vrdelgen jefta hja wrdon hjara harlinga. Thâ warth wâkandom vs dvbbeld boden ånd tid lêrd vs that êndracht vsa stårikste burch is.1Aldland, Atlantis.Thit stêt inna Waraburch by thêre Aldega mvda wryt.Thju wâraburch nis nên fâmnaburch, men thêr in wrdonalla uthêmeda ånd vrlandeska thinga wârath, thêr mitbrocht binne thrvch tha stjurar. Hju is thri pêla, thåt is en half ty sûdwarth fon Mêdêa-sblik lêgen. Alsa is thåt fôrword: berga nygath thinna krunna, wolka ånd strâma wên. Jes. Skênland1blôst, slâvona folka stôppath vppat thin klât, o Frya.Alsa is thju skêdnesse.100 ånd 1 jêr2nêi that âldland svnken is, kêm thêr ut-et âsta en folk wêi. Thåt folk was vrdrêven thrvch en ôther folk, åfter vs twisk land krêjon hja twispalt, hja skifton hjara selva an twam hâpa, ek hêr gvng sines wêiges. Fon-t êne dêl nis nên tâl to vs ne kêmen, men thåt ôre dêl fyl åfter to vs Skênland. Skênland was sunnich bifolkath, ånd anda åfter-kâd thåt sunnichste fon al. Thêrvmbe machton hja-t svnder strid wrwinna, ånd uthâwede hja ôwers nên lêth ne dêdon, nildon wi thêrvr nên orloch hâ. Nw wi hjam håvon kånna lêred, sâ willath wi ovir hjara sêda skriwa, åfternêi ho-t vs mith hjam forgungen is. Thåt folk was navt ne wild lik fêlo slachta Findas, men êlik anda Égipta-landar, hja håvath prestera lik tham ånd nw hja kårka håve âk byldon. Tha prestera send tha engosta hêra, hja hêton hjara selva Mâgjara, hjara aller ovirste hêt Magy, hi is hâvedprester ånd kêning mith ên, allet ôre folk is nul in-t siffer ånd êllik ånd al vnder hjara weld. Thåt folk nêth navt ênis en nôme, thrvch vs send hja Finna hêten, hwand afskên hjara fêrsta algadur drov ånd blodich send, thach send hja thêr alsa fin vp, that wi thêr bi åfter stâne, forth ne send hja navt to binydane, hwand hja send slâvona fon tha presterum ånd jeta fül årger fon hjara mêninga. Hja mênath that ella fvl kvada gâston is, thêr inda månniska ånd djara gluppe, men fon Wr.aldas gâst nêton hja nawet. Hja håvath stêne wêpne, tha Magjara kâpra. Tha Magjara tellath that hja tha årge gâstonbanna ånd vrbanna mügon, thêr vr is-t folk ôlan in ange frêse ånd vppira wêsa nis nimmer nên blydskip to bisjan. Thâ hja god sêten wêron, sochton tha Magjara athskip bi vs, hja bogadon vp vsa tâl ånd sêdum, vp vs fja ånd vppa vs ysere wêpne, thêr hja gêrn to fori hjara goldun ånd sulvere syrhedum wandela wilde, ånd hjara tjoth hildon hja immerthe binna tha pêlon, men thåt vrskalkton vsa wâkendom. Achtantich jêr forther, just wêr-et jol-fêrste, thêr kêmon hja vnwarlinge lik snêi thrvch stornewind drêwen ovir vsa landa to runnande. Thêr navt flya machton wrdon vrdên, Frya wårth anhropen, men tha Skênlandar hêdon hira rêd warlâsed. Thâ wrdon kråfta sâmlath, thri pêlun fon Goda-his burch3wrdon hja wither stonden, tha orloch bilêv. Kât jefta Kâter-inne, alsa hête thju fâm, thêr burchfâm to Goda burch was. Kât was stolte ånd hâchfâranda, thêrvmbe ne lêt hju nên rêd ni follistar anda Moder ne frêja. Men thâ tha burchhêra thåt fâta, thâ svndon hja selva bodon nêi Texlând nêi thêre Moder thâ. Minna alsa was thêre Moder-is nôme, lêt âla tha stjurar mânja ånd âl-et othera jongk folk fon Ast-flyland ånd fon tha Dênnemarkum. Ut thesse tocht is thju skydnese fon Wodin bern, sa-r vppa burgum wryten is ånd hir êskrêven. Anda Alder-gâmude4thêr reste en alde sêkåning. Sterik was sin nôme ånd tha hrop vr sina dêda was grât. Thisse alde rob hêde thrê nêva; Wodin thene aldeste hêmde to Lumka-mâkja5bi thêre Ê-mude to Ast-flyland by sin eldrum t-us. Ênes was er hêrman wêst. Tünis ånd Inka wêron sêkåmper ånd just nw bi hjara fåderja anda Aldergâ-mude t-vs. As tha jonga kåmpar nw bi ekkôrum kêmon, kêron hja Wodin to hjara hêrman jefta kåning ut, ånd tha sêkåmpar kêron Tünis to-ra sêkåning ånd Inka to hjara skelte bî thêr nacht. Tha stjurar gvngon thâ nêi tha Dênnemarka fâra, thêr nâmon hja Wodin mith sin wigandlika landwêr in.Wînd was rum ånd alsa wêron hja an en âmerîng6to Skên land. Thâ tha northeska brothar ra selva by-m fogath hêde, dêlde Wodîn sin weldich hêr an thri wiga. Frya was hjara wêpenhrop ånd sâ hi båkward sloch tha Finnen ånd Mâgjara as of et bårn wêron. Thâ thene Mâgy fornôm ho sin ljvd al ombrocht wrdon, thâ sand hi bodon mith ståf ånd krone. Hja sêidon to Wodin, o thv alra grâteste thêra kåningar, wi send skeldich, thach al hwat wi dên håve is ut nêd dên. Je mêne that wi jvw brothar willengklik anfat håve, men wi send thrvch vsa fyanda forth-fêtereth ånd thi alle send vs jeta vppa hakka. Wi håvath often helpe an thinre burchfâm frêjath, men hja neth vs navt ne meld. Thene Mâgy sêith, sâ hwersa wi ekkôrum to tha hålte vrdva, sâ skilun tha wilda skephårdar kêmon ånd vs algâdur vrdva. Thene Mâgy heth fül rikdom, men hi heth sjan that Frya weldiger is as al vsa gâston et sêmine. Hi wil sin hâved in hira skât del ledsa. Thv bist thene wigandlikste kåning irthas, thin folk is fon yser. Warth vsa kåning ånd wi alle willath thin slâvona wêsa. Hwat skolde that êr-rik fâr-i wêsa, aste tha wilda wither to låk driwa koste, vsa sêfyra skolde-t rondblêsa ånd vsa mâra skoldon jv vral fârut gâ.Wodin was sterik, wost ånd wigandlîk, men hi nas navt klâr sjande, thêrthrvch wårth i in hjar mêra fvngen ånd thrvch thene Mâgy kroneth. Rju fêlo stjurar ånd land-wêrar, tham thisse kêr navt ne sinde, brûdon stolkes hinne, Kât mith nêmande, men Kât thêr navt to fâra thêre Moder ner to fâra thêre mêna acht forskine nilde, jompade wr bord. Thâ kêm stornewind ånd fêtere tha skêpa vppa skorra fonnaDennemarkumdel svnder enkel man to mistane. Afternêi håvon hja tha strêt Kâtsgat7hêten. Thâ Wodin kroned was, gvng-ervppa wilda lôs; thi wêron al rutar, lik een hêjel buje kêmon hja ajn Wodin-is hêr, men lik en twyrne wind wendon hja omme ånd ne thvradon nâ wither forskina. As Wodin nw to båk kêm, jav thene Mâgy him sin toghater to-n wîf. Afternei wårth-i mith krûdon birêkad, men thêr wêron tawerkrûdon mong, hwand Wodin warth bi grâdum alsa sêr vrmêten, that-i Frya ånd Wraldas gâst miskåna ând spota thvrade, thawyla hi sin frya hals bog to fâra falska drochten-likande byldum.Sin rik hilde sjvgun jêr, thâ vrdwind-ir.Thene Mâgy sêide that-er mong hjara godon8vpnimeth wêre, ånd that hi fon thêr over hjam welda, men vs folk lakton vmbe tin tâl. Thâ Wodin en stût wêi wêst hêde, kêm thêr twispalt, wi wildon en ôra kåning kjasa, men thåt nilde thene Mâgy navt me hengja. Hi wêrde that et en rjucht wêre, him thrvch sina drochtne jêven. Buta ånd bihalva thissa twist, sa was thêr jet-ên emong sin Mâgjara ånd Finna, thêr Frya ner Wodin êra navt nilde, men thi Mâgy dêde as-t im sinde, hwand sin toghater hêde en svn bi Wodin wvnen, ând nw wilde thene Mâgy that thisse fon en hâge kom-of wêsa skolde. Thawyla alle sanade ånd twista, krônade hi thene knâp to kåning ånd stålade hin sels as foged ånd foramond jefta rêdjêvar an. Thêra thêr mâr hildon fon hjara balg as fon thåt rjucht, tham lêton him bidobba, men tha goda brûdon wêi. Fêlo Mâgjara flodon mith hjara ljvda båk ward, ånd tha stjurar gvngon to skip ånd en hêr fon drista Finna gvngen as rojar mitha.Nw kvmath tha skêdnese fon nêf Tünis ånd sin nêf Inka êrost rjucht vppet pat.1Skênland, Scania, Scandinavia.22198 - 101 = 2092 v. Chr.3Goda-hisburch, Gothenburg.4Alderga, Ouddorp (bij Alkmaar).5Lumkamâkja bithêre Emuda, Embden.6Amering, nog in N.-Holland in gebruik, beteekent daar: ademtocht, oogenblik. Cf. Kiliaan in voce.7Kâtsgat, het Kattegat.8Wodin, Odin, Wodan.Thit ella stet navt allêna vpper Waraburgh men ok to thêre burch Stavia, thêr is lidsen aftere have fon Stavre.Tha Tünis mith sinum skêpum to honk kêra wilde, gvng-i thet forma vppa Dânnemarka of, men hi ne macht thêr navtne landa, thåt hêde thju Moder bisjowath. Ak et Flyland ne macht-er navt ne landa ånd forth nårne. Hi skold alsa mith sinum ljvdum fon lek ånd brek omkomth håve, thêr vmbe gvngon hja thes nachtis tha landa birâwa ånd fâra bi dêi. Alsa alinga thêre kâd forth farande kêmon hja to thêre folkplanting Kâdik1, althus hêten vmbe that hjara have thrvch êne stênene kâdik formath was. Hir selladon hja allerhanne liftochta, men Tutja thju burchfâm nilde navt dâja that hja-ra selva nither setta. Thâ hja rêd wêron krêjon hja twist. Tünis wilde thrvch thju strête fon tha middelsê vmbe to fârane fâr tha rika kåning fon Egiptalandum, lik hi wel êr dên hêde, men Inka sêide, that-i sin nocht hêde fon al et Findas folk. Inka mênde that er byskin wel en hach dêl fon Atland by wysa fon êland vrbilêwen skolde wêsa, thêr hi mith tha ljvdum frêthoch lêva machte. As tha bêda nêva-t-althus navt ênes wrde koste, gvng Tünis to ånd stek en râde fône in-t strând, ånd Inka êne blâwe. Thêr åfter macht jahwêder kjasa, hwam ek folgja wilde, ånd wonder, by Inka thêr en gryns hêde vmbe tha kåningar fon Findas folk to thjanja, hlipon tha mâsta Finna ånd Mâgjara ovir. As hja nw thåt folk tellath ånd tha skêpa thêr nêi dêlath hêde, tha skêdon tha flâta fon ekkorum; fon nêf Tünis is åfternêi tâl kêmen, fon nêf Inka ninmer.Nêf Tünis for allinggen thêre kâd al thrvch thju porte thêre middelsê. Tha Atland svnken is, was-t-inna middelsê ra owera âk årg to gvngen. Thêrthrvch wêron thêr fêlo månniska fon-t Findas land nêi vsa hêinde ånd fêre Krêkalanda kvmen ånd âk fêlo fon Lyda-his land. Thêr åjn wêron âk fêlo fon vs folk nêi Lydas land gvngon. Thåt ella hêde wrocht, that tha hêinde ånd fêre Krêkalanda far thåt weld hêre Moder vrlêren was. Thêr hêde Tünis vp rêkned. Thêrvmbe wilde hi thêr en gode hâve kjasa ånd fon thêr ut fararikka forsta fâra, men thrvchdam sine flâte ånd sin folk sa wanhâven utsagon, mêndon tha Kâdhêmer that hja râwera wêron, ånd thêrvmbe wrdon hja vral wêrath. Tha to tha lesta kêmon hja an to Phonisivs kâd, that wêre 100 ånd 93 jêr2nêiÂtlandsvnken is. Nêi bi thêre kâd fvndon hja en êland mith twam diapa slinka, alsa-t as thrju êlanda utsach. Vppet midloste thêra staldon hja hjara skula vp, åfternêi bvwadon hja thêr en burchwal om to. As hja thêran nw en nôme jêva wilde, wrdon hja vnênes, svme wild-et Fryasburch hêta, ôra Nêf tünia, men tha Mâgjara ånd tha Finna bâdon thåt skolde Thyrhisburch3hête. Thyr4alsa hêton hja ên hjarar drochtena ånd vppe tham-is jêrdêi wêron hja thêr land, to wither-jeld wildon hja Tünis êvg as hjara kåning bikånne. Tünis lêt im bilêsa ånd tha ôra nildon thêrvr nên orloch ne hâ. Thâ hja nw god sâton, thâ sandon hja svme alde stjvrar ånd mâgjara ana wâl ånd forthnêi thêre burch Sydon, men that forma nildon tha Kâdhêmar nawet fon-ra nêta. Thv bist fêrhêmanda swårvar sêidon hja, thêr wi navt hachta ne müge. Tha thâ wi hjam fon vsa ysera wêpne vrsella wilde, gvng to lersta ella god, âk wêron hja sêr ny nêi vsa bårnstênum ånd thåt frêja thêr nêi nam nên ende. Men Tünis thêr fårsjande wêre, bårde that er nên ysere wêpne ner bårnstêne mâr hêde. Thâ kêmon tha kâpljvd ånd bâdon hi skolde twintich skêpa jêva, thêr hja alle mith-a finneste wêrum tho hrêda wilde, ånd hja wildon him alsa fêlo ljvda to rojar jêva as-er jêrde. Twê-lif skêpa lêt-i-to hrêda mith win hvning ånd tomâkad lêther, thêr bi wêron tåmar ånd sitlun mith gold wrtêin sa mån hja ninmer nêde sjan. Mith al thi skåt fyl Tünis thåt Flymar binna. Thi grêvaman fon Westflyland wårth thrvch al thessa thinga bigâstered, hiwrochte that Tünis bi thêre mvde fon-t Flymar en loge bvwa mâchte, åfternêi is thju stêd Almanaland5heten ånd tha mark thêr hjaåfternêito Wyringgâ6vp wandelja machton tolêtmark. Thju Moder rêde that wi ra ella vrkâpja skolde buta ysere wêpne, men mån ne melde hja navt. Thâ tha Tyrjar thus fry spel hêdon, kêmon hja âlan wither to farand vsa wêron sâ hêinde as fêre vsa ajn sêkåmpar to skâdne. Thêråfter is bisloten vpper mêna acht, jêrlikes sjvgun Thyrjar skêpa to to lêtane ånd navt mar.1Kâdik, Cadix.22193 - 193 = 2000 v. Chr.3Thyrhisburch, Tyrus.4Thyr, de zoon van Odin.5Almanaland, Ameland.6Wyringgâ, Wieringen.Hwat thêr of wrden is.Inner northlikste herne fon tha Middelsê, thêr lêid en êland by thêre kâd. Nw kêmon hja thåt a kâp to frêjande. Thêrvr wårth ene mêna acht bilêid. Moder-is rêd wårth wnnen, men Moder sach ra lyast fêr of. Thêrvmbe mênde hju that er nên kwâ an stek, thach as wi åfternêi sâgon ho wi misdên hêde håvon wi thåt êland Missellja1hêten. Hiråfter skil blika ho wi thêr to rêde hêde. Tha Gola,2alsa heton tha såndalinga prestera Sydon-is,tha Gola hêdon wel sjan thet et land thêr skares bifolkad was ånd fêr fon thêre Moder wêre. Vmb ira selva nw en gode skin to jêvane, lêton hja ra selva in vsa tâl ana trowe wydena hêta, men that wêre bêtre wêst, as hja ra selva fon thêre trowe wendena nômath hêde, jefta kirt wei trjuwendne lik vsa stjurar lêter dên håve. Thâ hja wel sêton wêron, tha wandeldon hjara kâpljuda skêne kâpre wêpne ånd allerlêja syrhêdon to fara vsa ysere wêpne ånd wilde djara huda, wêrfon invsa suder landa fêlo to bikvma wêron. Men tha Gola fyradon allerhâna wla drochtenlika fêrsta ând to tyadon tha kadhêmar thêra thrvch todvan hjarar horiga manghêrtne ånd tha swêt hêd fon hjara fininnige win. Was thêr hwa fon vs folk thêr-et alsa årg vrbrud hêde, that sin lif in frêse kêm, than lênadon tha gola him hul ånd foradon him nêi Phonisia, that is palmland. Was hi thêr sêten, thån most-i an sina sibba ånd âtha skriwa, that-et land sâ god wêre ând tha månniska sâ luklik, as ninmån hin selva mocht forbylde. A Brittannja wêron rju fêlo manna, tha lith wiva, thâ tha Gola that wiston, lêton hja alwêis manghêrtne skâka ånd thessa javon hja tha Britne vmb nawet. Thach al thissa manghêrtnewêronhjara thjansterum, thêr tha bern fon Wrâlda stolon vmb-ar an hjara falske drochtne to jêvane.1Missellja, Marseille.2Gola, Galli, Gaulois.
Ut-a skrifta Minnos.Tha Nyhellênia1tham fon hira åjn nôme Min-erva hête, god sêten was ånd tha Krêkalander2hja to met even hårde minade as vs åjn folk, thâ kêmon thêr svme forsta ånd prestera vppe-ra burch ånd frêjon Min-erva hwêr of hjra erva lêjon. Nyhellênia andere, mina erva drêg ik om in mina bosm, hwåt ik urven håv is ljafde vr wisdom, rjucht ånd frydom, håv ik tham vrlêren, alsa ben ik êlik an tha minniste jvvar slâvonena. Nw jêv ik rêd vm nawet, men than skold ik vrkâpja tham. Tha hêra gvngon wêi, ånd hripon al lakande, jvwer hêroga thjanra, wisa Hellênia. Thach thêrmitha miston hja hjara dol, hwand thåt folk thåt hja minnade ånd hja folgade, nam this nôme to-n êre nôme an. Tha hja sâgon thåt hjara skot mist hêde,thâ gvngon hja hja bihlvda ånd sêidon that hju-t folk hexnad hêde, men vs folk ånd tha goda Krêkalandar wêrde aller wêikes that-et laster wêre. Enis kêmon hja ånd frêgon, as thv thån nên thjonster ne biste, hwat dêist thân mitha åjar tham thv altid bi thi heste. Min-erva andere, thisse åjar send that sinebyld fon Fryas rêdjêvinga, wêrin vsa tokvmste forholen hlêit ånd fon êl thåt månneskalik slachte; tid mot hja utbroda ånd wi moton wâka thåt-er nên lêth an ne kvmth. Tha prestera, god sêid; men hwêrto thjanath thene hund an thina fêra hand. Hellênia andere, heth thene hårder nên skêper vmbe sin kidde at sêmene to haldande? hwat thene hvnd is inna thjanest thes skêphårder, bin ik in Fryas tjanest, ik mot ovir Fryas kidde wâka. That likath vs god to, sêdon tha prestera; men seg vs, hwat is thju bitjvtenise fon thi nachtule, ther immer boppa thin hole sit, is that ljuchtskvwande djar altomet thet têken thinra klârsjanhêd. Nêan andere Hellênia, hi helpt my hügja that er en slach fon månniska ovir hirtha omme dwâlth, thêr evin lik hi in kårka ånd hola hêma; thêr an tjuster frota, tach navt as hi, vmb vs fon mûsa ånd ôra plåga to helpane, men renka to forsinna, tha ôra månniska hjara witskip to râwane, til thju hja tham to bêtre müge fâta vmber slavona fon to mâkjande ånd hjara blod ut to sûgane, even as vampyra dva. Enis kêmon hja mith en benda folk. Pest was over-et land kvmen, hja sêidon, wi alle send to dvande, tha Goda to offerja, til thju hja pest wêra müge. Nilst thv then navt ne helpa hjara grimskip to stilane, jeftha hethste pest selva ovir-et lând brocht mith thinra kunsta. Nêan sêide Min-erva, men ik ne kån nêne goda, thêr årg dvande send; thêrvmbe ne kan ik navt frêja jef hja beter wrda willa. Ik kån ên gode, thåt is Wr.aldas gâst; men thrvch tham er god is, dvath-er âk nen kwâd. Hwanath kvmth-et kwâd thån wêi, frêjaththa prestera. Allet kwâd kvmth fon jow ånd fon thêre dvmhêd thêra månniska, tham hjara selva fon jow fensa lêta. Jef thin drochten thån sâ bjustre god is, wêrvmb wêrther-et kwâd thån navt, frêjath tha prestera. Hellenia andere, Frya het vs vppe wêi brocht ånd thene kroder thåt is tid, tham mot thåt ovrige dva. With alle rampum is rêd ånd help to findande, thaWr.aldawil thåt wi hja selva soka skilon, til thju wi sterik skile wertha ånd wis. Nillath wi navt, thån lêt-er vsa trul ut trulla, til thju wi skilon erfâra, hwat nêi wisa dêdum ånd hwat nêi dvma dêdum folgath. Tha sêide-ne forst, ik skolde wâna, that wêre betre, that to wêrande. Hwel müglik, andere Hellênia, hwand than skolde tha månniska bilywa lik tåmade skêpa; thv ånd tha prestera skolde-r than hoda willa, men âk skêra ånd nêi thêre slacht benke fora. Tach alsa nil-t vs drochten navt, hi wil that wi ekkorum helpa, men hi wil âk thåt jahweder fry sy ånd wis wrde. Thåt is âk vsa wille, thêrvmbe kjasth vs folk sin forsta, grêva, rêdjêvar ånd alle bâsa ånd mâstera ut-a wisesta thêra goda månniska, til thju allemånnalik sin best skil dva vmbe wis ånd god to werthande. Althus to dvande skilun wi ênis wêta ånd anda folka lêra, that wis wêsa ånd wis dva allêna lêith to salichhêd. That likt en ordêl, sêidon tha prestera, men aste nv mênste, that pest thrvch vsa dvmhêd kvmth, skolde Nyhellênia thån wel sa god wêsa wille, vmbe vs ewat fon thåt nya ljucht to lênande, hwêr vppa hju sa stolte is. Jes sêide Hellênia; tha rokka ånd ôra füglon kvmath allêna falla vp vûl âs, men pest minth navt allêna vûl âs, men vûla sêd-plegum ånd fangnisa. Wilstv nv that pest fon-i wika ånd na wither ne kvma, thån mostv tha fangnisa wêi dva, ånd that i alla rên wrde fon binna ånd fon bûta. Wi willath bilâwa thåt thin rêd god sy, sêidon tha prestera, men seg vs, ho skilum wi thêr allamånniska to krêja, thêr vnder vs weld send. Tha stand Hellênia vp fon hira sêtel ånd kêth: Tha muska folgath thene sêjar, tha folka hjara goda forsta, thêrvmbe ach-stv to bijinnande mith thin selva ålsa rên to mâkjande, that stv thinna blikka in ånd utward mêi rjuchta svnder skâmrâd to werthande to fara thin åjn mod. Men in stêde fon thåt folk rên to mâkjande heste vûla fêrsta utfonden, hwêr vppa thåt folk al sa nâka sûpth, that hja to lesta lik tha barga annath slip frota, vmbe that stv thin vûla lusta bota mêi. Thåt folk bigost to jolande ånd to spotande. Thêr thrvch ne thuradon hja nên strid wither an to spinnande. Nv skolde åjder wâna, thåt hja vral-et folk to hâpe hropen hêde vmbe vs algadur to-t land ut to driwande. Nêan an stêde fon hja to bihluda gvngon hja allerwêikes, âk to tha hêinde Krêkalana til tha Alpa ut to kêthane, thåt et thene allervrste drochten hâgth hêde sin wisa toghater Min-erva, to nômth Nyhellênia êmong tha månniska to sendane in overa sê mith-en ulk, vmbe tha manniska gode rêd to jêvane ånd that allermannalik, thêr hja hêra wilde, rik ånd lukich skolde wertha, ånd ênis bâs skolde wertha ovir alle kêningkrik irtha.s. Hira byldnese ståldon hja vppe hjara åltårum, jeftha hja vrsellade-t anda dvma månniska. Hja kêthon allerwêikes rêd-jêvinga, thêr hju nimmer jêven hêde, ånd tåladon wondera, thêr hju nå dên hêde. Thrvch lesta wiston hja-ra selva master to mâkjande fon vsa êwa ånd setma, ånd thrvch wankêthinga wiston hja alles to wisa ånd to vrbruda. Hja ståldon âk fâmma vnder hjara hode, tha skinber vndere hoda fon Fåsta3vsa forma êre moder, vmbe over thåt frâna ljucht to wâkane. Men thåt ljucht hêde hja selva vpstoken, ånd in stêde fon tha fâmkes wis to mâkjande, ånd afternêi êmong thåt folk to senda, ta sjaka to lêvande ånd tha bårn to lêrande, mâkadon hja-ra dvm ånd dimme bi-t ljucht ånd ne machten hja nâ buta ne kvma. Ak wrdonhja to rêdjêvstare brukath, tach thi rêd was by skin ut hjara mvlun; hwand hjara mvla wêron navt owers as tha hropar, hwêr trvch tha prestera hjara gêrta utkêthon.Tha Nyhellênia fallen was, wilden wi en ore moder kjasa, svme wildon nêi Texlând vmbe thêr êne to frêjande, men tha prestera tham by hira åjn folk thåt rik wither in hêde, nildon that ni hengja ånd kêthon vs by-ra folk as vn-frâna ut.1Nyhellenia, Nehalennia.2Krekaland, het Krekenland, zoowel Groot Griekenland als Griekenland zelf.3Fâsta, Vesta, en de Vestaalsche maagden.III. Ut-a skrifta Minnos.Tha-k althus wêi faren was mith mina ljvd fon Athenia, kêmon wi to tha lesta an en êland thrvch min ljvd Krêta hêten vm-a wilda krêta tham et folk anhyv by vsa kvmste. Tha as hja sagon thåt wi nên orloch an-t skêld foron, wrdon hja mak, alsa-k et lest far en bota mit yserark en havesmode ånd en stada land wandelde. Thach tha wi en stut sêten hêde ånd hja spêradon that wi nên slavona nêde, tha wêron hja vrstålath, men tha-k-ra nw talt hêde that wi êwa hêdon êlik to birjuchtande vr alla, tha wilde-t folk âk fon sokka hâ. Tach skêrs hêdon hja tham, jefta thåt êlle land kêm anda tys. Tha forsta ånd prestera kêmon bârja, that wi hjara tjvth over hêrich mâkad hêde ånd thåt folk kêm to vs vmbe hul ånd skul. Tach thâ tha forsta sagon thåt hja hjara rik vrljasa skolda, thâ jêvon hja thåt folk frydom ånd kêmon to my vmb-en êsega bok. Thach thåt folk was nên frydom wenth ånd tha hêra bilêvon welda nêi that ir god thochte. Thâ thi storn wr wêr, bigoston hja twispalt among vs to sêja. Hja sêidon to min folk that ik hjara help anhropen hêde vmbe standfåst kêning to werthande. Enis fand ik gif in min met, thâ as er ênis en skipfon-t Fly by vs vrsêilde, ben ik thêrmith stolkens hinne brith.—Tach min witherfara to lêtande, sa wil-k mith thesa skêdnesa allêna sêga, that wi navt müge hêma mith et Findas folk fon wêr thåt et sy, hwand thåt hja fvl send mith falska renka, êwa to frêsane as hjara swête wina mith dêjande fenin.Ende wra skrifta Minnos.Hir vnder send thrê wêta, thêr after send thissa setma makad.1. Allera mannalik wêt, thåt i sin bihof mot, men wårth åmmon sin bihof vnthalden, sa nêt nên man hwat er skil dva vmbe sin lif to bihaldande.2. Alle elte minniska werthat drongen a bårn to têlande, wårth that wêrth, sa nêt nim man wath årges thêrof kvme mei.3. Alrek wêt thåt-i fry ånd vnforlêth wil lêva, ånd that ôre that âk wille. Umbe sekur to wêsande send thesa setma ånd domar makad.Thåt folk Findas heth âk setma ånd domar: men thissa ne send navt nêi tha rjucht, men allêna to bâta thêra prestera ånd forsta, thana send hjara stâta immerthe fvl twispalt ånd mord.1. Sahwersa imman nâd heth ånd hi ne kan him selva navt ne helpe, sa moton tha fâmna thåt kvndich dva an tha grêva. Thêrfar thåt et en stolte Fryas navt ne focht thåt selva to dva.2. Sa hwa årm wårth thrvch tham hi navt wårka nil, thêr mot to thåt lând ut drêven wertha, hwand tha låfa ånd loma send lestich ånd årg tånkande: thêrvmbe âch mån to wêrane tham.3. Jahwêder jong kerdel âch en brud to sêka ånd is er fif ånd twintich sa âcht-er en wif to håva.4. Is hwa fif ånd twintich, ånd heth er nên êngâ, sa âch ek man him ut sin hus to wêrane. Ta knâpa âchon him te formyda. Nimth er thån nach nên êngâ, sâ mot mån hin dâd sêga, til thju hi ut of lande brude ånd hir nên årgenese nêva ne mêi.5. Is hwa wrak, thån mot-er avbêr sêga, that nimman fon him to frêsane nach to duchtane heth. Sâmêier kvma hwêr er wil.6. Plêcht er åfternêi hordom, sâ mêi-r fluchta, ne fluchter navt, sâ is er an tha wrêke thêr bitrogna vrlêten, ånd nimman ne mêi helpa him.7. Sahwersa åmmon eng god heth, ånd en ôther likt that thermête that i him thêran vrfate, sa mot-i thåt thrja vrjelda. Stêlth-i jeta rêis, thån mot hi nêi tha tinlânum. Wil thene bistêlne him fry jêva, sâ mêi-r thåt dva. Tha bêrth et wither sa ne mêi nimman him frydom jêva.Thissa domar send makad fara nydiga manniska.1. Sa hwa in hâste mode tha ut nid an nen otheris lêja brekth, âgna ut stât, jeftha thoth, hok thåt et sy, sa mot thi lêtha bitallja hwat thene lêdar askth. Ne kan hi håt ni dva, sâ mot-er avbêr an im dên wertha, sa hi an thene ôre dêth. Nil hi thåt navt ut ne stonda, sa mot-i him to sina burch-fâm wenda, jef-i inna yser jeftha tin lâna mêi werka til sin skeld an sy, nêi thêr mêne dom.2. Jef ther imman fvnden wårth alsa årg that-i en Fryas felth, hi mot et mit sina lif bitallja. Kan sina burch-fâm hin far altid nei tha tinlâna helpa êr er fat wrde, sy mêi thåt dva.3. Sahwersa thi bona mêi biwisa mith vrkånda tju-gumthat et by vnluk skên is, sa skil hi fry wêsa, men bêrth et jetta rêis, sa mot i tach nêi tha tinlânum, til thju mân thêr thrvch formitha all vnerimde wrêka ånd fêitha.This send domar fara horninga.1. Hwa en ôtheris hvs ut nid thene râde hôn anstekt nis nên Fryas, hi is en horning mith basterde blod. Mêi mån hin bi thêr dêd bifâra, sa mot mån hin vppet fjvr werpa. Hy mêi flya sa-r kån tach nårne skil-i sêkur wêsa fara wrêkande hand.2. Nên åfta Fryas skil ovira misslêga sinra nêste malja nach kalta. Is hwa misdêdoch far-im selva, tha navt frêselik far en ôra, sâ mêi hi him selva riuchta. Wårth-i alsa årg that er frêslik wårth, sa mot mån-t anda grêva bara; men is thêr hwa thêr en ôther åfterbåkis bitighat in stêde fon-t to dvande by tha grêva, tham is en horning. Vpper mårk mot-i anda pêle bvnden wrde, sa that et jong folk im anspêja mêi; åfter lâdath mån him overa mårka, men navt nêi tha tinlâna, thrvch that en êrerâwer âk is to frêsane.3. Sahwersa thêr ênis imman wêre sa årg that i vs gvng vrrêde by tha fyand, pâda ånd to pâda wes, vmbe vsa flyburga to nâka, jeftha thes nachtis thêrin to glupa, tham wêre allêna wrocht ut Findas blod. Him skolde mån mota barna. Tha stjurar skoldon sin måm ånd al sina sibba nêi en fêr êland mota brånga ånd thêr sin ask forstuva, til thju-r hyr nên feninige krûdon fon waxa ne müge. Tha fâmna moton thån sin nâm utspêja in vr al vsa stâta, til thju nên bårn sin nâm ne krêje ånd tha alda him müge vrwerpa.Orloch was vrtigen, men nêd was kvmen an sin stêd. Nw wêron hyr thrê månniska thêr-ek en buda kêren stêlon fon asvndergane êjnhêra. Tha hja wrdon alle fat. Nw gong thene êrosta to ånd brocht thene thjaf by tha skelte. Tha fâmna thêr-vr kêthande sêidon allerwêis, that i dên hêde nêi rjucht. Thi ôra nom thene thjaf thåt kêren of ånd lêth im forth mith frêto. Tha fåmna sêidon, hi heth wel dên. Men thi thredde êjnhêr gvng nêi tha thjaf sin hus thâ. Asser nw sach ho nêd thêr sin sêtel vpstålth hêde, thâ gvng hi to båk ånd kêrde wither mith en wêin fol nêdthreftum, thêr hi nêd mith fon thêre hêrd of driwe. Fryas fâmna hêdon by him omme wârath ånd sin dêd an dat êvge bok skrêven, dahwile hja al sina lêka ut fâchth hêde. Thju êremoder was et sêid ånd hju lêt het kvndich dva thrvch thåt êle lând.That hyr vnder stat is in ut tha wagar thêre Waraburgh writen.(Zieplaat I.)bl. 45 van het H.S. thet Bok thêra Adela folstar.bl. 45 van het H.S. thet Bok thêra Adela folstar.Hwat hyr boppa ståt send thi têkna fon thåt jol. Thåt is thåt forma sinnebild Wr.aldas, âk fon t-anfang jeftha-t bijin, wêrut tid kêm, thåt is thene Kroder thêr êvg mith thåt jol mot ommehlâpa. Thana heth Frya thåt standskrift mâkad, thåt hja brukte to hira tex. Thâ Fåsta êremoder wêre, heth hju-r thåt run ieftha hlâpande skrift fon mâkad. Ther Witkêning thåt is Sêkêning, Godfrêiath thene alda heth thêr asvndergana telnomar fon mâkad fâr stand ånd rvnskrift bêde. T is thêrvmbe navt to drok that wi-r jêrliks ênis fêst vr fyrja. Wy mügon Wr.alda êvg thank to wya thåt hi sin gâst sa herde in vr vsa êthla heth fâra lêtn. Vnder hira tid heth Finda âk en skriftutfvnden, men thåt wêre sa hâgfârende ånd fvl mith frisla ånd krolum, thåt tha afterkvmanda thêrof thju bitjudnese ring vrlêren hâve. Afternêi håvon hja vs skrift lêred binoma tha Finna, tha Thyrjar ånd tha Krekalander. Men hja niston navt god, thåt-et fon et jol mâkad was ånd that-et thêrumbe altid skrêven wrde moste mith son om. Thêrby wildon hja thåt hjara skrift vnlêsbêr skolde wêsa far ora folkum, hwand hja håvath altid hêmnesa. Thus to dvanda send hja herde fon-a wis râkath, thêrmêtha, that ta bårn tha skriftun hjarar aldrum amper lêsa en mûga; dahwile wy vsa alderaldesta skriftun êvin rêd lêsa mûga as thêra thêr jester skrêven send.Hir is thåt stand skrift, thêrvnder thåt run skrift, forth tha tålnomar a byder wisa.(Zieplaat II.)Overzicht van het “Oud Friese” alfabet.That stêt vp alle burgum eskrêven.Êr thêre årge tid kêm was vs lånd thåt skênneste in wr.alda. Svnne rês hager ånd thêr was sjelden frost. Anda bâma ånd trêjon waxton frügda ând nochta, thêr nw vrlêren send. Among tha gårs-sêdum hedon wi navt alena kêren, ljaver ånd blyde, men âk swete thêr lik gold blikte ånd thåt mån vndera svnnastrêla bakja kvste. Jêron ne wrde navt ne telath, hwand thåt êne jêr was alsa blyd as et ôthera. An tha êne side wrdon wi thrvch Wr.aldas sê bisloten, hwêrvp nên folk buta vs navt fara ne mochte nach kvnde. Anda ôre side wrden wi thrvch thåt brêde Twisklând vmtunad, hwêr thrvch thåt Findas folk navt kvma ne thvradon, fon ovira tichta walda ånd ovir it wilde kwik. By morne paldon wi ovir it uter ende thes aster-sê, by êvind an thenemiddelsê, alsa wi buta tha littiga wel twelif grâta swete rinstrama hêdon, vs thrvch Wr.alda jêven vmb vs lând elte to haldane ånd vmb us wigandlik folk tha wêi to wisana nêi sina sê.Tha owira thissar rin strama wrdon tomet algadur thrvch vs folk bisêton, âk tha fjelda an thju Rêne fon-t êna enda alon et ôre ende thâ.To jenst-vr tha Dênamarka ånd that Juttarlând hêdon wi folkplantinga mith en burchfâm, dâna wonon wi kâper ånd yser, bijvnka târ, påk ånd svma ôr bihof. To jenst vr vs formêlich Westland thêr hêdon wi Brittanja mith sina tinlâna. Brittanja thåt was thåt lând thêra bannalinga, thêr mith hulpe hjarar burchfâm wêi brith wêron vmbe hira lif to bihâldana. Thach for that hja navt to båk kvma ne skolde, warth er êrost en B to fâra hjara står priked, tha bana mith râde blod farve ånd tha ôra misdêdar mith blâwe farve. Buta ånd bihalva hêdon vsa stjurar ånd kâpljvd mêni loge anda hêinde Krêkalanda ånd to Lydia. In vr Lydia thêr send tha swarta minniska. Thâ vs lând sâ rum ånd grât wêre, hêdon wi fêlo asondergana nâmon. Thêra tham saton biâsten tha Dênemarka wrdon Juttar hêton, uthâvede hja tomet navt owers ne dêdon as barn-stên juta. Hja tham thêr saton vppa êlanda wrdon Lêtne hêten, thrvchdam hja mêst al vrlêten lêvadon. Alle strând ånd skor hêmar fon-a Dênemarka alont thêre Såndfal nw Skelda wrdon Stjurar1, Sêkåmpar2ånd Angelara3hêton. Angelara sâ hêton mân to fora tha butafiskar vmbe that hja alan mith angel jefta kol fiskton ånd nimmer nên netum. Thêra thêr thâna til tha hêinde Krêkalânda sâton, wrdon blât Kâd-hêmar hêten, thrvch tham hja ninmerthe buta foron. Thêra thêr in da hâge marka sâton, thêr anna Twisklanda pâlon, wrdon Saxmanna hêton, uthâwede hja immer wêpned wêron vr thåt wilde kwik ånd vrwildarda Britne. Thêr toboppa hêdon wi tha nôma Landsâton, Mârsata4ånd Holtjefta Wodsâta.1Stjurar, Sturii.2Sêkåmpar, Sicambri.3Angelara, Angli.4Mârsata, Marsacii.Ho arge tid kêm.Hêl thene sümer was svnne åftere wolkum skolen, as wilde hja irtha navt ne sja. Wind reston in sina bûdar, werthrvch rêk ånd stom lik sêla boppa hus ånd polon stand. Loft wårth althus drov ånd dimme, ånd inna tha hirta thêra månniska was blydskip nach früchda. To midden thisre stilnise fång irtha an to bêvande lik as hju stårvande wêre. Berga splyton fon ekkorum to spêjande fjvr ånd logha, ôra svnkon in hira skât del, ånd thêr hju êrost fjelda hêde; hêjade hju berga vppa. Aldland1trvch tha stjurar Atland hêten svnk nyther ånd thåt wilde hef stâpton alsa nâka wr berg ånd dêlon, that ella vndere sê bidvlwen wêre. Fêlo månniska wrdon in irtha bidobben, ånd fêlo thêr et fjvr vnkêmen wêron, kêmon thêrnêi innet wêter vm. Navt allêna inda landa Findas spêidon berga fjvr, men âk in-t Twisk-land. Walda bårnadon thêrthrvch åfter ekkorum ånd thâ wind dâna wêi kêm, thâ wâjadon vsa landa fvl ask. Rinstrâma wrdon vrlêid ånd by hjara mvda kêmon nêja êlanda fon sand ånd drivande kwik. Thrju jêr was irtha alsa to lydande; men tha hju bêter wêre macht mån hira vvnda sja. Fêlo landa wêron vrsvnken, ôra uta sê rêsen ånd thåt Twisk-land to fâra-n halfdêl vntwalt. Bånda Findas folk kêmon tha lêtogha rumtne bifâra. Vsa wêibritne vrdon vrdelgen jefta hja wrdon hjara harlinga. Thâ warth wâkandom vs dvbbeld boden ånd tid lêrd vs that êndracht vsa stårikste burch is.1Aldland, Atlantis.Thit stêt inna Waraburch by thêre Aldega mvda wryt.Thju wâraburch nis nên fâmnaburch, men thêr in wrdonalla uthêmeda ånd vrlandeska thinga wârath, thêr mitbrocht binne thrvch tha stjurar. Hju is thri pêla, thåt is en half ty sûdwarth fon Mêdêa-sblik lêgen. Alsa is thåt fôrword: berga nygath thinna krunna, wolka ånd strâma wên. Jes. Skênland1blôst, slâvona folka stôppath vppat thin klât, o Frya.Alsa is thju skêdnesse.100 ånd 1 jêr2nêi that âldland svnken is, kêm thêr ut-et âsta en folk wêi. Thåt folk was vrdrêven thrvch en ôther folk, åfter vs twisk land krêjon hja twispalt, hja skifton hjara selva an twam hâpa, ek hêr gvng sines wêiges. Fon-t êne dêl nis nên tâl to vs ne kêmen, men thåt ôre dêl fyl åfter to vs Skênland. Skênland was sunnich bifolkath, ånd anda åfter-kâd thåt sunnichste fon al. Thêrvmbe machton hja-t svnder strid wrwinna, ånd uthâwede hja ôwers nên lêth ne dêdon, nildon wi thêrvr nên orloch hâ. Nw wi hjam håvon kånna lêred, sâ willath wi ovir hjara sêda skriwa, åfternêi ho-t vs mith hjam forgungen is. Thåt folk was navt ne wild lik fêlo slachta Findas, men êlik anda Égipta-landar, hja håvath prestera lik tham ånd nw hja kårka håve âk byldon. Tha prestera send tha engosta hêra, hja hêton hjara selva Mâgjara, hjara aller ovirste hêt Magy, hi is hâvedprester ånd kêning mith ên, allet ôre folk is nul in-t siffer ånd êllik ånd al vnder hjara weld. Thåt folk nêth navt ênis en nôme, thrvch vs send hja Finna hêten, hwand afskên hjara fêrsta algadur drov ånd blodich send, thach send hja thêr alsa fin vp, that wi thêr bi åfter stâne, forth ne send hja navt to binydane, hwand hja send slâvona fon tha presterum ånd jeta fül årger fon hjara mêninga. Hja mênath that ella fvl kvada gâston is, thêr inda månniska ånd djara gluppe, men fon Wr.aldas gâst nêton hja nawet. Hja håvath stêne wêpne, tha Magjara kâpra. Tha Magjara tellath that hja tha årge gâstonbanna ånd vrbanna mügon, thêr vr is-t folk ôlan in ange frêse ånd vppira wêsa nis nimmer nên blydskip to bisjan. Thâ hja god sêten wêron, sochton tha Magjara athskip bi vs, hja bogadon vp vsa tâl ånd sêdum, vp vs fja ånd vppa vs ysere wêpne, thêr hja gêrn to fori hjara goldun ånd sulvere syrhedum wandela wilde, ånd hjara tjoth hildon hja immerthe binna tha pêlon, men thåt vrskalkton vsa wâkendom. Achtantich jêr forther, just wêr-et jol-fêrste, thêr kêmon hja vnwarlinge lik snêi thrvch stornewind drêwen ovir vsa landa to runnande. Thêr navt flya machton wrdon vrdên, Frya wårth anhropen, men tha Skênlandar hêdon hira rêd warlâsed. Thâ wrdon kråfta sâmlath, thri pêlun fon Goda-his burch3wrdon hja wither stonden, tha orloch bilêv. Kât jefta Kâter-inne, alsa hête thju fâm, thêr burchfâm to Goda burch was. Kât was stolte ånd hâchfâranda, thêrvmbe ne lêt hju nên rêd ni follistar anda Moder ne frêja. Men thâ tha burchhêra thåt fâta, thâ svndon hja selva bodon nêi Texlând nêi thêre Moder thâ. Minna alsa was thêre Moder-is nôme, lêt âla tha stjurar mânja ånd âl-et othera jongk folk fon Ast-flyland ånd fon tha Dênnemarkum. Ut thesse tocht is thju skydnese fon Wodin bern, sa-r vppa burgum wryten is ånd hir êskrêven. Anda Alder-gâmude4thêr reste en alde sêkåning. Sterik was sin nôme ånd tha hrop vr sina dêda was grât. Thisse alde rob hêde thrê nêva; Wodin thene aldeste hêmde to Lumka-mâkja5bi thêre Ê-mude to Ast-flyland by sin eldrum t-us. Ênes was er hêrman wêst. Tünis ånd Inka wêron sêkåmper ånd just nw bi hjara fåderja anda Aldergâ-mude t-vs. As tha jonga kåmpar nw bi ekkôrum kêmon, kêron hja Wodin to hjara hêrman jefta kåning ut, ånd tha sêkåmpar kêron Tünis to-ra sêkåning ånd Inka to hjara skelte bî thêr nacht. Tha stjurar gvngon thâ nêi tha Dênnemarka fâra, thêr nâmon hja Wodin mith sin wigandlika landwêr in.Wînd was rum ånd alsa wêron hja an en âmerîng6to Skên land. Thâ tha northeska brothar ra selva by-m fogath hêde, dêlde Wodîn sin weldich hêr an thri wiga. Frya was hjara wêpenhrop ånd sâ hi båkward sloch tha Finnen ånd Mâgjara as of et bårn wêron. Thâ thene Mâgy fornôm ho sin ljvd al ombrocht wrdon, thâ sand hi bodon mith ståf ånd krone. Hja sêidon to Wodin, o thv alra grâteste thêra kåningar, wi send skeldich, thach al hwat wi dên håve is ut nêd dên. Je mêne that wi jvw brothar willengklik anfat håve, men wi send thrvch vsa fyanda forth-fêtereth ånd thi alle send vs jeta vppa hakka. Wi håvath often helpe an thinre burchfâm frêjath, men hja neth vs navt ne meld. Thene Mâgy sêith, sâ hwersa wi ekkôrum to tha hålte vrdva, sâ skilun tha wilda skephårdar kêmon ånd vs algâdur vrdva. Thene Mâgy heth fül rikdom, men hi heth sjan that Frya weldiger is as al vsa gâston et sêmine. Hi wil sin hâved in hira skât del ledsa. Thv bist thene wigandlikste kåning irthas, thin folk is fon yser. Warth vsa kåning ånd wi alle willath thin slâvona wêsa. Hwat skolde that êr-rik fâr-i wêsa, aste tha wilda wither to låk driwa koste, vsa sêfyra skolde-t rondblêsa ånd vsa mâra skoldon jv vral fârut gâ.Wodin was sterik, wost ånd wigandlîk, men hi nas navt klâr sjande, thêrthrvch wårth i in hjar mêra fvngen ånd thrvch thene Mâgy kroneth. Rju fêlo stjurar ånd land-wêrar, tham thisse kêr navt ne sinde, brûdon stolkes hinne, Kât mith nêmande, men Kât thêr navt to fâra thêre Moder ner to fâra thêre mêna acht forskine nilde, jompade wr bord. Thâ kêm stornewind ånd fêtere tha skêpa vppa skorra fonnaDennemarkumdel svnder enkel man to mistane. Afternêi håvon hja tha strêt Kâtsgat7hêten. Thâ Wodin kroned was, gvng-ervppa wilda lôs; thi wêron al rutar, lik een hêjel buje kêmon hja ajn Wodin-is hêr, men lik en twyrne wind wendon hja omme ånd ne thvradon nâ wither forskina. As Wodin nw to båk kêm, jav thene Mâgy him sin toghater to-n wîf. Afternei wårth-i mith krûdon birêkad, men thêr wêron tawerkrûdon mong, hwand Wodin warth bi grâdum alsa sêr vrmêten, that-i Frya ånd Wraldas gâst miskåna ând spota thvrade, thawyla hi sin frya hals bog to fâra falska drochten-likande byldum.Sin rik hilde sjvgun jêr, thâ vrdwind-ir.Thene Mâgy sêide that-er mong hjara godon8vpnimeth wêre, ånd that hi fon thêr over hjam welda, men vs folk lakton vmbe tin tâl. Thâ Wodin en stût wêi wêst hêde, kêm thêr twispalt, wi wildon en ôra kåning kjasa, men thåt nilde thene Mâgy navt me hengja. Hi wêrde that et en rjucht wêre, him thrvch sina drochtne jêven. Buta ånd bihalva thissa twist, sa was thêr jet-ên emong sin Mâgjara ånd Finna, thêr Frya ner Wodin êra navt nilde, men thi Mâgy dêde as-t im sinde, hwand sin toghater hêde en svn bi Wodin wvnen, ând nw wilde thene Mâgy that thisse fon en hâge kom-of wêsa skolde. Thawyla alle sanade ånd twista, krônade hi thene knâp to kåning ånd stålade hin sels as foged ånd foramond jefta rêdjêvar an. Thêra thêr mâr hildon fon hjara balg as fon thåt rjucht, tham lêton him bidobba, men tha goda brûdon wêi. Fêlo Mâgjara flodon mith hjara ljvda båk ward, ånd tha stjurar gvngon to skip ånd en hêr fon drista Finna gvngen as rojar mitha.Nw kvmath tha skêdnese fon nêf Tünis ånd sin nêf Inka êrost rjucht vppet pat.1Skênland, Scania, Scandinavia.22198 - 101 = 2092 v. Chr.3Goda-hisburch, Gothenburg.4Alderga, Ouddorp (bij Alkmaar).5Lumkamâkja bithêre Emuda, Embden.6Amering, nog in N.-Holland in gebruik, beteekent daar: ademtocht, oogenblik. Cf. Kiliaan in voce.7Kâtsgat, het Kattegat.8Wodin, Odin, Wodan.Thit ella stet navt allêna vpper Waraburgh men ok to thêre burch Stavia, thêr is lidsen aftere have fon Stavre.Tha Tünis mith sinum skêpum to honk kêra wilde, gvng-i thet forma vppa Dânnemarka of, men hi ne macht thêr navtne landa, thåt hêde thju Moder bisjowath. Ak et Flyland ne macht-er navt ne landa ånd forth nårne. Hi skold alsa mith sinum ljvdum fon lek ånd brek omkomth håve, thêr vmbe gvngon hja thes nachtis tha landa birâwa ånd fâra bi dêi. Alsa alinga thêre kâd forth farande kêmon hja to thêre folkplanting Kâdik1, althus hêten vmbe that hjara have thrvch êne stênene kâdik formath was. Hir selladon hja allerhanne liftochta, men Tutja thju burchfâm nilde navt dâja that hja-ra selva nither setta. Thâ hja rêd wêron krêjon hja twist. Tünis wilde thrvch thju strête fon tha middelsê vmbe to fârane fâr tha rika kåning fon Egiptalandum, lik hi wel êr dên hêde, men Inka sêide, that-i sin nocht hêde fon al et Findas folk. Inka mênde that er byskin wel en hach dêl fon Atland by wysa fon êland vrbilêwen skolde wêsa, thêr hi mith tha ljvdum frêthoch lêva machte. As tha bêda nêva-t-althus navt ênes wrde koste, gvng Tünis to ånd stek en râde fône in-t strând, ånd Inka êne blâwe. Thêr åfter macht jahwêder kjasa, hwam ek folgja wilde, ånd wonder, by Inka thêr en gryns hêde vmbe tha kåningar fon Findas folk to thjanja, hlipon tha mâsta Finna ånd Mâgjara ovir. As hja nw thåt folk tellath ånd tha skêpa thêr nêi dêlath hêde, tha skêdon tha flâta fon ekkorum; fon nêf Tünis is åfternêi tâl kêmen, fon nêf Inka ninmer.Nêf Tünis for allinggen thêre kâd al thrvch thju porte thêre middelsê. Tha Atland svnken is, was-t-inna middelsê ra owera âk årg to gvngen. Thêrthrvch wêron thêr fêlo månniska fon-t Findas land nêi vsa hêinde ånd fêre Krêkalanda kvmen ånd âk fêlo fon Lyda-his land. Thêr åjn wêron âk fêlo fon vs folk nêi Lydas land gvngon. Thåt ella hêde wrocht, that tha hêinde ånd fêre Krêkalanda far thåt weld hêre Moder vrlêren was. Thêr hêde Tünis vp rêkned. Thêrvmbe wilde hi thêr en gode hâve kjasa ånd fon thêr ut fararikka forsta fâra, men thrvchdam sine flâte ånd sin folk sa wanhâven utsagon, mêndon tha Kâdhêmer that hja râwera wêron, ånd thêrvmbe wrdon hja vral wêrath. Tha to tha lesta kêmon hja an to Phonisivs kâd, that wêre 100 ånd 93 jêr2nêiÂtlandsvnken is. Nêi bi thêre kâd fvndon hja en êland mith twam diapa slinka, alsa-t as thrju êlanda utsach. Vppet midloste thêra staldon hja hjara skula vp, åfternêi bvwadon hja thêr en burchwal om to. As hja thêran nw en nôme jêva wilde, wrdon hja vnênes, svme wild-et Fryasburch hêta, ôra Nêf tünia, men tha Mâgjara ånd tha Finna bâdon thåt skolde Thyrhisburch3hête. Thyr4alsa hêton hja ên hjarar drochtena ånd vppe tham-is jêrdêi wêron hja thêr land, to wither-jeld wildon hja Tünis êvg as hjara kåning bikånne. Tünis lêt im bilêsa ånd tha ôra nildon thêrvr nên orloch ne hâ. Thâ hja nw god sâton, thâ sandon hja svme alde stjvrar ånd mâgjara ana wâl ånd forthnêi thêre burch Sydon, men that forma nildon tha Kâdhêmar nawet fon-ra nêta. Thv bist fêrhêmanda swårvar sêidon hja, thêr wi navt hachta ne müge. Tha thâ wi hjam fon vsa ysera wêpne vrsella wilde, gvng to lersta ella god, âk wêron hja sêr ny nêi vsa bårnstênum ånd thåt frêja thêr nêi nam nên ende. Men Tünis thêr fårsjande wêre, bårde that er nên ysere wêpne ner bårnstêne mâr hêde. Thâ kêmon tha kâpljvd ånd bâdon hi skolde twintich skêpa jêva, thêr hja alle mith-a finneste wêrum tho hrêda wilde, ånd hja wildon him alsa fêlo ljvda to rojar jêva as-er jêrde. Twê-lif skêpa lêt-i-to hrêda mith win hvning ånd tomâkad lêther, thêr bi wêron tåmar ånd sitlun mith gold wrtêin sa mån hja ninmer nêde sjan. Mith al thi skåt fyl Tünis thåt Flymar binna. Thi grêvaman fon Westflyland wårth thrvch al thessa thinga bigâstered, hiwrochte that Tünis bi thêre mvde fon-t Flymar en loge bvwa mâchte, åfternêi is thju stêd Almanaland5heten ånd tha mark thêr hjaåfternêito Wyringgâ6vp wandelja machton tolêtmark. Thju Moder rêde that wi ra ella vrkâpja skolde buta ysere wêpne, men mån ne melde hja navt. Thâ tha Tyrjar thus fry spel hêdon, kêmon hja âlan wither to farand vsa wêron sâ hêinde as fêre vsa ajn sêkåmpar to skâdne. Thêråfter is bisloten vpper mêna acht, jêrlikes sjvgun Thyrjar skêpa to to lêtane ånd navt mar.1Kâdik, Cadix.22193 - 193 = 2000 v. Chr.3Thyrhisburch, Tyrus.4Thyr, de zoon van Odin.5Almanaland, Ameland.6Wyringgâ, Wieringen.Hwat thêr of wrden is.Inner northlikste herne fon tha Middelsê, thêr lêid en êland by thêre kâd. Nw kêmon hja thåt a kâp to frêjande. Thêrvr wårth ene mêna acht bilêid. Moder-is rêd wårth wnnen, men Moder sach ra lyast fêr of. Thêrvmbe mênde hju that er nên kwâ an stek, thach as wi åfternêi sâgon ho wi misdên hêde håvon wi thåt êland Missellja1hêten. Hiråfter skil blika ho wi thêr to rêde hêde. Tha Gola,2alsa heton tha såndalinga prestera Sydon-is,tha Gola hêdon wel sjan thet et land thêr skares bifolkad was ånd fêr fon thêre Moder wêre. Vmb ira selva nw en gode skin to jêvane, lêton hja ra selva in vsa tâl ana trowe wydena hêta, men that wêre bêtre wêst, as hja ra selva fon thêre trowe wendena nômath hêde, jefta kirt wei trjuwendne lik vsa stjurar lêter dên håve. Thâ hja wel sêton wêron, tha wandeldon hjara kâpljuda skêne kâpre wêpne ånd allerlêja syrhêdon to fara vsa ysere wêpne ånd wilde djara huda, wêrfon invsa suder landa fêlo to bikvma wêron. Men tha Gola fyradon allerhâna wla drochtenlika fêrsta ând to tyadon tha kadhêmar thêra thrvch todvan hjarar horiga manghêrtne ånd tha swêt hêd fon hjara fininnige win. Was thêr hwa fon vs folk thêr-et alsa årg vrbrud hêde, that sin lif in frêse kêm, than lênadon tha gola him hul ånd foradon him nêi Phonisia, that is palmland. Was hi thêr sêten, thån most-i an sina sibba ånd âtha skriwa, that-et land sâ god wêre ând tha månniska sâ luklik, as ninmån hin selva mocht forbylde. A Brittannja wêron rju fêlo manna, tha lith wiva, thâ tha Gola that wiston, lêton hja alwêis manghêrtne skâka ånd thessa javon hja tha Britne vmb nawet. Thach al thissa manghêrtnewêronhjara thjansterum, thêr tha bern fon Wrâlda stolon vmb-ar an hjara falske drochtne to jêvane.1Missellja, Marseille.2Gola, Galli, Gaulois.
Ut-a skrifta Minnos.Tha Nyhellênia1tham fon hira åjn nôme Min-erva hête, god sêten was ånd tha Krêkalander2hja to met even hårde minade as vs åjn folk, thâ kêmon thêr svme forsta ånd prestera vppe-ra burch ånd frêjon Min-erva hwêr of hjra erva lêjon. Nyhellênia andere, mina erva drêg ik om in mina bosm, hwåt ik urven håv is ljafde vr wisdom, rjucht ånd frydom, håv ik tham vrlêren, alsa ben ik êlik an tha minniste jvvar slâvonena. Nw jêv ik rêd vm nawet, men than skold ik vrkâpja tham. Tha hêra gvngon wêi, ånd hripon al lakande, jvwer hêroga thjanra, wisa Hellênia. Thach thêrmitha miston hja hjara dol, hwand thåt folk thåt hja minnade ånd hja folgade, nam this nôme to-n êre nôme an. Tha hja sâgon thåt hjara skot mist hêde,thâ gvngon hja hja bihlvda ånd sêidon that hju-t folk hexnad hêde, men vs folk ånd tha goda Krêkalandar wêrde aller wêikes that-et laster wêre. Enis kêmon hja ånd frêgon, as thv thån nên thjonster ne biste, hwat dêist thân mitha åjar tham thv altid bi thi heste. Min-erva andere, thisse åjar send that sinebyld fon Fryas rêdjêvinga, wêrin vsa tokvmste forholen hlêit ånd fon êl thåt månneskalik slachte; tid mot hja utbroda ånd wi moton wâka thåt-er nên lêth an ne kvmth. Tha prestera, god sêid; men hwêrto thjanath thene hund an thina fêra hand. Hellênia andere, heth thene hårder nên skêper vmbe sin kidde at sêmene to haldande? hwat thene hvnd is inna thjanest thes skêphårder, bin ik in Fryas tjanest, ik mot ovir Fryas kidde wâka. That likath vs god to, sêdon tha prestera; men seg vs, hwat is thju bitjvtenise fon thi nachtule, ther immer boppa thin hole sit, is that ljuchtskvwande djar altomet thet têken thinra klârsjanhêd. Nêan andere Hellênia, hi helpt my hügja that er en slach fon månniska ovir hirtha omme dwâlth, thêr evin lik hi in kårka ånd hola hêma; thêr an tjuster frota, tach navt as hi, vmb vs fon mûsa ånd ôra plåga to helpane, men renka to forsinna, tha ôra månniska hjara witskip to râwane, til thju hja tham to bêtre müge fâta vmber slavona fon to mâkjande ånd hjara blod ut to sûgane, even as vampyra dva. Enis kêmon hja mith en benda folk. Pest was over-et land kvmen, hja sêidon, wi alle send to dvande, tha Goda to offerja, til thju hja pest wêra müge. Nilst thv then navt ne helpa hjara grimskip to stilane, jeftha hethste pest selva ovir-et lând brocht mith thinra kunsta. Nêan sêide Min-erva, men ik ne kån nêne goda, thêr årg dvande send; thêrvmbe ne kan ik navt frêja jef hja beter wrda willa. Ik kån ên gode, thåt is Wr.aldas gâst; men thrvch tham er god is, dvath-er âk nen kwâd. Hwanath kvmth-et kwâd thån wêi, frêjaththa prestera. Allet kwâd kvmth fon jow ånd fon thêre dvmhêd thêra månniska, tham hjara selva fon jow fensa lêta. Jef thin drochten thån sâ bjustre god is, wêrvmb wêrther-et kwâd thån navt, frêjath tha prestera. Hellenia andere, Frya het vs vppe wêi brocht ånd thene kroder thåt is tid, tham mot thåt ovrige dva. With alle rampum is rêd ånd help to findande, thaWr.aldawil thåt wi hja selva soka skilon, til thju wi sterik skile wertha ånd wis. Nillath wi navt, thån lêt-er vsa trul ut trulla, til thju wi skilon erfâra, hwat nêi wisa dêdum ånd hwat nêi dvma dêdum folgath. Tha sêide-ne forst, ik skolde wâna, that wêre betre, that to wêrande. Hwel müglik, andere Hellênia, hwand than skolde tha månniska bilywa lik tåmade skêpa; thv ånd tha prestera skolde-r than hoda willa, men âk skêra ånd nêi thêre slacht benke fora. Tach alsa nil-t vs drochten navt, hi wil that wi ekkorum helpa, men hi wil âk thåt jahweder fry sy ånd wis wrde. Thåt is âk vsa wille, thêrvmbe kjasth vs folk sin forsta, grêva, rêdjêvar ånd alle bâsa ånd mâstera ut-a wisesta thêra goda månniska, til thju allemånnalik sin best skil dva vmbe wis ånd god to werthande. Althus to dvande skilun wi ênis wêta ånd anda folka lêra, that wis wêsa ånd wis dva allêna lêith to salichhêd. That likt en ordêl, sêidon tha prestera, men aste nv mênste, that pest thrvch vsa dvmhêd kvmth, skolde Nyhellênia thån wel sa god wêsa wille, vmbe vs ewat fon thåt nya ljucht to lênande, hwêr vppa hju sa stolte is. Jes sêide Hellênia; tha rokka ånd ôra füglon kvmath allêna falla vp vûl âs, men pest minth navt allêna vûl âs, men vûla sêd-plegum ånd fangnisa. Wilstv nv that pest fon-i wika ånd na wither ne kvma, thån mostv tha fangnisa wêi dva, ånd that i alla rên wrde fon binna ånd fon bûta. Wi willath bilâwa thåt thin rêd god sy, sêidon tha prestera, men seg vs, ho skilum wi thêr allamånniska to krêja, thêr vnder vs weld send. Tha stand Hellênia vp fon hira sêtel ånd kêth: Tha muska folgath thene sêjar, tha folka hjara goda forsta, thêrvmbe ach-stv to bijinnande mith thin selva ålsa rên to mâkjande, that stv thinna blikka in ånd utward mêi rjuchta svnder skâmrâd to werthande to fara thin åjn mod. Men in stêde fon thåt folk rên to mâkjande heste vûla fêrsta utfonden, hwêr vppa thåt folk al sa nâka sûpth, that hja to lesta lik tha barga annath slip frota, vmbe that stv thin vûla lusta bota mêi. Thåt folk bigost to jolande ånd to spotande. Thêr thrvch ne thuradon hja nên strid wither an to spinnande. Nv skolde åjder wâna, thåt hja vral-et folk to hâpe hropen hêde vmbe vs algadur to-t land ut to driwande. Nêan an stêde fon hja to bihluda gvngon hja allerwêikes, âk to tha hêinde Krêkalana til tha Alpa ut to kêthane, thåt et thene allervrste drochten hâgth hêde sin wisa toghater Min-erva, to nômth Nyhellênia êmong tha månniska to sendane in overa sê mith-en ulk, vmbe tha manniska gode rêd to jêvane ånd that allermannalik, thêr hja hêra wilde, rik ånd lukich skolde wertha, ånd ênis bâs skolde wertha ovir alle kêningkrik irtha.s. Hira byldnese ståldon hja vppe hjara åltårum, jeftha hja vrsellade-t anda dvma månniska. Hja kêthon allerwêikes rêd-jêvinga, thêr hju nimmer jêven hêde, ånd tåladon wondera, thêr hju nå dên hêde. Thrvch lesta wiston hja-ra selva master to mâkjande fon vsa êwa ånd setma, ånd thrvch wankêthinga wiston hja alles to wisa ånd to vrbruda. Hja ståldon âk fâmma vnder hjara hode, tha skinber vndere hoda fon Fåsta3vsa forma êre moder, vmbe over thåt frâna ljucht to wâkane. Men thåt ljucht hêde hja selva vpstoken, ånd in stêde fon tha fâmkes wis to mâkjande, ånd afternêi êmong thåt folk to senda, ta sjaka to lêvande ånd tha bårn to lêrande, mâkadon hja-ra dvm ånd dimme bi-t ljucht ånd ne machten hja nâ buta ne kvma. Ak wrdonhja to rêdjêvstare brukath, tach thi rêd was by skin ut hjara mvlun; hwand hjara mvla wêron navt owers as tha hropar, hwêr trvch tha prestera hjara gêrta utkêthon.Tha Nyhellênia fallen was, wilden wi en ore moder kjasa, svme wildon nêi Texlând vmbe thêr êne to frêjande, men tha prestera tham by hira åjn folk thåt rik wither in hêde, nildon that ni hengja ånd kêthon vs by-ra folk as vn-frâna ut.1Nyhellenia, Nehalennia.2Krekaland, het Krekenland, zoowel Groot Griekenland als Griekenland zelf.3Fâsta, Vesta, en de Vestaalsche maagden.
Tha Nyhellênia1tham fon hira åjn nôme Min-erva hête, god sêten was ånd tha Krêkalander2hja to met even hårde minade as vs åjn folk, thâ kêmon thêr svme forsta ånd prestera vppe-ra burch ånd frêjon Min-erva hwêr of hjra erva lêjon. Nyhellênia andere, mina erva drêg ik om in mina bosm, hwåt ik urven håv is ljafde vr wisdom, rjucht ånd frydom, håv ik tham vrlêren, alsa ben ik êlik an tha minniste jvvar slâvonena. Nw jêv ik rêd vm nawet, men than skold ik vrkâpja tham. Tha hêra gvngon wêi, ånd hripon al lakande, jvwer hêroga thjanra, wisa Hellênia. Thach thêrmitha miston hja hjara dol, hwand thåt folk thåt hja minnade ånd hja folgade, nam this nôme to-n êre nôme an. Tha hja sâgon thåt hjara skot mist hêde,thâ gvngon hja hja bihlvda ånd sêidon that hju-t folk hexnad hêde, men vs folk ånd tha goda Krêkalandar wêrde aller wêikes that-et laster wêre. Enis kêmon hja ånd frêgon, as thv thån nên thjonster ne biste, hwat dêist thân mitha åjar tham thv altid bi thi heste. Min-erva andere, thisse åjar send that sinebyld fon Fryas rêdjêvinga, wêrin vsa tokvmste forholen hlêit ånd fon êl thåt månneskalik slachte; tid mot hja utbroda ånd wi moton wâka thåt-er nên lêth an ne kvmth. Tha prestera, god sêid; men hwêrto thjanath thene hund an thina fêra hand. Hellênia andere, heth thene hårder nên skêper vmbe sin kidde at sêmene to haldande? hwat thene hvnd is inna thjanest thes skêphårder, bin ik in Fryas tjanest, ik mot ovir Fryas kidde wâka. That likath vs god to, sêdon tha prestera; men seg vs, hwat is thju bitjvtenise fon thi nachtule, ther immer boppa thin hole sit, is that ljuchtskvwande djar altomet thet têken thinra klârsjanhêd. Nêan andere Hellênia, hi helpt my hügja that er en slach fon månniska ovir hirtha omme dwâlth, thêr evin lik hi in kårka ånd hola hêma; thêr an tjuster frota, tach navt as hi, vmb vs fon mûsa ånd ôra plåga to helpane, men renka to forsinna, tha ôra månniska hjara witskip to râwane, til thju hja tham to bêtre müge fâta vmber slavona fon to mâkjande ånd hjara blod ut to sûgane, even as vampyra dva. Enis kêmon hja mith en benda folk. Pest was over-et land kvmen, hja sêidon, wi alle send to dvande, tha Goda to offerja, til thju hja pest wêra müge. Nilst thv then navt ne helpa hjara grimskip to stilane, jeftha hethste pest selva ovir-et lând brocht mith thinra kunsta. Nêan sêide Min-erva, men ik ne kån nêne goda, thêr årg dvande send; thêrvmbe ne kan ik navt frêja jef hja beter wrda willa. Ik kån ên gode, thåt is Wr.aldas gâst; men thrvch tham er god is, dvath-er âk nen kwâd. Hwanath kvmth-et kwâd thån wêi, frêjaththa prestera. Allet kwâd kvmth fon jow ånd fon thêre dvmhêd thêra månniska, tham hjara selva fon jow fensa lêta. Jef thin drochten thån sâ bjustre god is, wêrvmb wêrther-et kwâd thån navt, frêjath tha prestera. Hellenia andere, Frya het vs vppe wêi brocht ånd thene kroder thåt is tid, tham mot thåt ovrige dva. With alle rampum is rêd ånd help to findande, thaWr.aldawil thåt wi hja selva soka skilon, til thju wi sterik skile wertha ånd wis. Nillath wi navt, thån lêt-er vsa trul ut trulla, til thju wi skilon erfâra, hwat nêi wisa dêdum ånd hwat nêi dvma dêdum folgath. Tha sêide-ne forst, ik skolde wâna, that wêre betre, that to wêrande. Hwel müglik, andere Hellênia, hwand than skolde tha månniska bilywa lik tåmade skêpa; thv ånd tha prestera skolde-r than hoda willa, men âk skêra ånd nêi thêre slacht benke fora. Tach alsa nil-t vs drochten navt, hi wil that wi ekkorum helpa, men hi wil âk thåt jahweder fry sy ånd wis wrde. Thåt is âk vsa wille, thêrvmbe kjasth vs folk sin forsta, grêva, rêdjêvar ånd alle bâsa ånd mâstera ut-a wisesta thêra goda månniska, til thju allemånnalik sin best skil dva vmbe wis ånd god to werthande. Althus to dvande skilun wi ênis wêta ånd anda folka lêra, that wis wêsa ånd wis dva allêna lêith to salichhêd. That likt en ordêl, sêidon tha prestera, men aste nv mênste, that pest thrvch vsa dvmhêd kvmth, skolde Nyhellênia thån wel sa god wêsa wille, vmbe vs ewat fon thåt nya ljucht to lênande, hwêr vppa hju sa stolte is. Jes sêide Hellênia; tha rokka ånd ôra füglon kvmath allêna falla vp vûl âs, men pest minth navt allêna vûl âs, men vûla sêd-plegum ånd fangnisa. Wilstv nv that pest fon-i wika ånd na wither ne kvma, thån mostv tha fangnisa wêi dva, ånd that i alla rên wrde fon binna ånd fon bûta. Wi willath bilâwa thåt thin rêd god sy, sêidon tha prestera, men seg vs, ho skilum wi thêr allamånniska to krêja, thêr vnder vs weld send. Tha stand Hellênia vp fon hira sêtel ånd kêth: Tha muska folgath thene sêjar, tha folka hjara goda forsta, thêrvmbe ach-stv to bijinnande mith thin selva ålsa rên to mâkjande, that stv thinna blikka in ånd utward mêi rjuchta svnder skâmrâd to werthande to fara thin åjn mod. Men in stêde fon thåt folk rên to mâkjande heste vûla fêrsta utfonden, hwêr vppa thåt folk al sa nâka sûpth, that hja to lesta lik tha barga annath slip frota, vmbe that stv thin vûla lusta bota mêi. Thåt folk bigost to jolande ånd to spotande. Thêr thrvch ne thuradon hja nên strid wither an to spinnande. Nv skolde åjder wâna, thåt hja vral-et folk to hâpe hropen hêde vmbe vs algadur to-t land ut to driwande. Nêan an stêde fon hja to bihluda gvngon hja allerwêikes, âk to tha hêinde Krêkalana til tha Alpa ut to kêthane, thåt et thene allervrste drochten hâgth hêde sin wisa toghater Min-erva, to nômth Nyhellênia êmong tha månniska to sendane in overa sê mith-en ulk, vmbe tha manniska gode rêd to jêvane ånd that allermannalik, thêr hja hêra wilde, rik ånd lukich skolde wertha, ånd ênis bâs skolde wertha ovir alle kêningkrik irtha.s. Hira byldnese ståldon hja vppe hjara åltårum, jeftha hja vrsellade-t anda dvma månniska. Hja kêthon allerwêikes rêd-jêvinga, thêr hju nimmer jêven hêde, ånd tåladon wondera, thêr hju nå dên hêde. Thrvch lesta wiston hja-ra selva master to mâkjande fon vsa êwa ånd setma, ånd thrvch wankêthinga wiston hja alles to wisa ånd to vrbruda. Hja ståldon âk fâmma vnder hjara hode, tha skinber vndere hoda fon Fåsta3vsa forma êre moder, vmbe over thåt frâna ljucht to wâkane. Men thåt ljucht hêde hja selva vpstoken, ånd in stêde fon tha fâmkes wis to mâkjande, ånd afternêi êmong thåt folk to senda, ta sjaka to lêvande ånd tha bårn to lêrande, mâkadon hja-ra dvm ånd dimme bi-t ljucht ånd ne machten hja nâ buta ne kvma. Ak wrdonhja to rêdjêvstare brukath, tach thi rêd was by skin ut hjara mvlun; hwand hjara mvla wêron navt owers as tha hropar, hwêr trvch tha prestera hjara gêrta utkêthon.
Tha Nyhellênia fallen was, wilden wi en ore moder kjasa, svme wildon nêi Texlând vmbe thêr êne to frêjande, men tha prestera tham by hira åjn folk thåt rik wither in hêde, nildon that ni hengja ånd kêthon vs by-ra folk as vn-frâna ut.
1Nyhellenia, Nehalennia.2Krekaland, het Krekenland, zoowel Groot Griekenland als Griekenland zelf.3Fâsta, Vesta, en de Vestaalsche maagden.
1Nyhellenia, Nehalennia.
2Krekaland, het Krekenland, zoowel Groot Griekenland als Griekenland zelf.
3Fâsta, Vesta, en de Vestaalsche maagden.
III. Ut-a skrifta Minnos.Tha-k althus wêi faren was mith mina ljvd fon Athenia, kêmon wi to tha lesta an en êland thrvch min ljvd Krêta hêten vm-a wilda krêta tham et folk anhyv by vsa kvmste. Tha as hja sagon thåt wi nên orloch an-t skêld foron, wrdon hja mak, alsa-k et lest far en bota mit yserark en havesmode ånd en stada land wandelde. Thach tha wi en stut sêten hêde ånd hja spêradon that wi nên slavona nêde, tha wêron hja vrstålath, men tha-k-ra nw talt hêde that wi êwa hêdon êlik to birjuchtande vr alla, tha wilde-t folk âk fon sokka hâ. Tach skêrs hêdon hja tham, jefta thåt êlle land kêm anda tys. Tha forsta ånd prestera kêmon bârja, that wi hjara tjvth over hêrich mâkad hêde ånd thåt folk kêm to vs vmbe hul ånd skul. Tach thâ tha forsta sagon thåt hja hjara rik vrljasa skolda, thâ jêvon hja thåt folk frydom ånd kêmon to my vmb-en êsega bok. Thach thåt folk was nên frydom wenth ånd tha hêra bilêvon welda nêi that ir god thochte. Thâ thi storn wr wêr, bigoston hja twispalt among vs to sêja. Hja sêidon to min folk that ik hjara help anhropen hêde vmbe standfåst kêning to werthande. Enis fand ik gif in min met, thâ as er ênis en skipfon-t Fly by vs vrsêilde, ben ik thêrmith stolkens hinne brith.—Tach min witherfara to lêtande, sa wil-k mith thesa skêdnesa allêna sêga, that wi navt müge hêma mith et Findas folk fon wêr thåt et sy, hwand thåt hja fvl send mith falska renka, êwa to frêsane as hjara swête wina mith dêjande fenin.Ende wra skrifta Minnos.
Tha-k althus wêi faren was mith mina ljvd fon Athenia, kêmon wi to tha lesta an en êland thrvch min ljvd Krêta hêten vm-a wilda krêta tham et folk anhyv by vsa kvmste. Tha as hja sagon thåt wi nên orloch an-t skêld foron, wrdon hja mak, alsa-k et lest far en bota mit yserark en havesmode ånd en stada land wandelde. Thach tha wi en stut sêten hêde ånd hja spêradon that wi nên slavona nêde, tha wêron hja vrstålath, men tha-k-ra nw talt hêde that wi êwa hêdon êlik to birjuchtande vr alla, tha wilde-t folk âk fon sokka hâ. Tach skêrs hêdon hja tham, jefta thåt êlle land kêm anda tys. Tha forsta ånd prestera kêmon bârja, that wi hjara tjvth over hêrich mâkad hêde ånd thåt folk kêm to vs vmbe hul ånd skul. Tach thâ tha forsta sagon thåt hja hjara rik vrljasa skolda, thâ jêvon hja thåt folk frydom ånd kêmon to my vmb-en êsega bok. Thach thåt folk was nên frydom wenth ånd tha hêra bilêvon welda nêi that ir god thochte. Thâ thi storn wr wêr, bigoston hja twispalt among vs to sêja. Hja sêidon to min folk that ik hjara help anhropen hêde vmbe standfåst kêning to werthande. Enis fand ik gif in min met, thâ as er ênis en skipfon-t Fly by vs vrsêilde, ben ik thêrmith stolkens hinne brith.—Tach min witherfara to lêtande, sa wil-k mith thesa skêdnesa allêna sêga, that wi navt müge hêma mith et Findas folk fon wêr thåt et sy, hwand thåt hja fvl send mith falska renka, êwa to frêsane as hjara swête wina mith dêjande fenin.
Ende wra skrifta Minnos.
Hir vnder send thrê wêta, thêr after send thissa setma makad.1. Allera mannalik wêt, thåt i sin bihof mot, men wårth åmmon sin bihof vnthalden, sa nêt nên man hwat er skil dva vmbe sin lif to bihaldande.2. Alle elte minniska werthat drongen a bårn to têlande, wårth that wêrth, sa nêt nim man wath årges thêrof kvme mei.3. Alrek wêt thåt-i fry ånd vnforlêth wil lêva, ånd that ôre that âk wille. Umbe sekur to wêsande send thesa setma ånd domar makad.Thåt folk Findas heth âk setma ånd domar: men thissa ne send navt nêi tha rjucht, men allêna to bâta thêra prestera ånd forsta, thana send hjara stâta immerthe fvl twispalt ånd mord.1. Sahwersa imman nâd heth ånd hi ne kan him selva navt ne helpe, sa moton tha fâmna thåt kvndich dva an tha grêva. Thêrfar thåt et en stolte Fryas navt ne focht thåt selva to dva.2. Sa hwa årm wårth thrvch tham hi navt wårka nil, thêr mot to thåt lând ut drêven wertha, hwand tha låfa ånd loma send lestich ånd årg tånkande: thêrvmbe âch mån to wêrane tham.3. Jahwêder jong kerdel âch en brud to sêka ånd is er fif ånd twintich sa âcht-er en wif to håva.4. Is hwa fif ånd twintich, ånd heth er nên êngâ, sa âch ek man him ut sin hus to wêrane. Ta knâpa âchon him te formyda. Nimth er thån nach nên êngâ, sâ mot mån hin dâd sêga, til thju hi ut of lande brude ånd hir nên årgenese nêva ne mêi.5. Is hwa wrak, thån mot-er avbêr sêga, that nimman fon him to frêsane nach to duchtane heth. Sâmêier kvma hwêr er wil.6. Plêcht er åfternêi hordom, sâ mêi-r fluchta, ne fluchter navt, sâ is er an tha wrêke thêr bitrogna vrlêten, ånd nimman ne mêi helpa him.7. Sahwersa åmmon eng god heth, ånd en ôther likt that thermête that i him thêran vrfate, sa mot-i thåt thrja vrjelda. Stêlth-i jeta rêis, thån mot hi nêi tha tinlânum. Wil thene bistêlne him fry jêva, sâ mêi-r thåt dva. Tha bêrth et wither sa ne mêi nimman him frydom jêva.
1. Allera mannalik wêt, thåt i sin bihof mot, men wårth åmmon sin bihof vnthalden, sa nêt nên man hwat er skil dva vmbe sin lif to bihaldande.
2. Alle elte minniska werthat drongen a bårn to têlande, wårth that wêrth, sa nêt nim man wath årges thêrof kvme mei.
3. Alrek wêt thåt-i fry ånd vnforlêth wil lêva, ånd that ôre that âk wille. Umbe sekur to wêsande send thesa setma ånd domar makad.
Thåt folk Findas heth âk setma ånd domar: men thissa ne send navt nêi tha rjucht, men allêna to bâta thêra prestera ånd forsta, thana send hjara stâta immerthe fvl twispalt ånd mord.
1. Sahwersa imman nâd heth ånd hi ne kan him selva navt ne helpe, sa moton tha fâmna thåt kvndich dva an tha grêva. Thêrfar thåt et en stolte Fryas navt ne focht thåt selva to dva.
2. Sa hwa årm wårth thrvch tham hi navt wårka nil, thêr mot to thåt lând ut drêven wertha, hwand tha låfa ånd loma send lestich ånd årg tånkande: thêrvmbe âch mån to wêrane tham.
3. Jahwêder jong kerdel âch en brud to sêka ånd is er fif ånd twintich sa âcht-er en wif to håva.
4. Is hwa fif ånd twintich, ånd heth er nên êngâ, sa âch ek man him ut sin hus to wêrane. Ta knâpa âchon him te formyda. Nimth er thån nach nên êngâ, sâ mot mån hin dâd sêga, til thju hi ut of lande brude ånd hir nên årgenese nêva ne mêi.
5. Is hwa wrak, thån mot-er avbêr sêga, that nimman fon him to frêsane nach to duchtane heth. Sâmêier kvma hwêr er wil.
6. Plêcht er åfternêi hordom, sâ mêi-r fluchta, ne fluchter navt, sâ is er an tha wrêke thêr bitrogna vrlêten, ånd nimman ne mêi helpa him.
7. Sahwersa åmmon eng god heth, ånd en ôther likt that thermête that i him thêran vrfate, sa mot-i thåt thrja vrjelda. Stêlth-i jeta rêis, thån mot hi nêi tha tinlânum. Wil thene bistêlne him fry jêva, sâ mêi-r thåt dva. Tha bêrth et wither sa ne mêi nimman him frydom jêva.
Thissa domar send makad fara nydiga manniska.1. Sa hwa in hâste mode tha ut nid an nen otheris lêja brekth, âgna ut stât, jeftha thoth, hok thåt et sy, sa mot thi lêtha bitallja hwat thene lêdar askth. Ne kan hi håt ni dva, sâ mot-er avbêr an im dên wertha, sa hi an thene ôre dêth. Nil hi thåt navt ut ne stonda, sa mot-i him to sina burch-fâm wenda, jef-i inna yser jeftha tin lâna mêi werka til sin skeld an sy, nêi thêr mêne dom.2. Jef ther imman fvnden wårth alsa årg that-i en Fryas felth, hi mot et mit sina lif bitallja. Kan sina burch-fâm hin far altid nei tha tinlâna helpa êr er fat wrde, sy mêi thåt dva.3. Sahwersa thi bona mêi biwisa mith vrkånda tju-gumthat et by vnluk skên is, sa skil hi fry wêsa, men bêrth et jetta rêis, sa mot i tach nêi tha tinlânum, til thju mân thêr thrvch formitha all vnerimde wrêka ånd fêitha.
1. Sa hwa in hâste mode tha ut nid an nen otheris lêja brekth, âgna ut stât, jeftha thoth, hok thåt et sy, sa mot thi lêtha bitallja hwat thene lêdar askth. Ne kan hi håt ni dva, sâ mot-er avbêr an im dên wertha, sa hi an thene ôre dêth. Nil hi thåt navt ut ne stonda, sa mot-i him to sina burch-fâm wenda, jef-i inna yser jeftha tin lâna mêi werka til sin skeld an sy, nêi thêr mêne dom.
2. Jef ther imman fvnden wårth alsa årg that-i en Fryas felth, hi mot et mit sina lif bitallja. Kan sina burch-fâm hin far altid nei tha tinlâna helpa êr er fat wrde, sy mêi thåt dva.
3. Sahwersa thi bona mêi biwisa mith vrkånda tju-gumthat et by vnluk skên is, sa skil hi fry wêsa, men bêrth et jetta rêis, sa mot i tach nêi tha tinlânum, til thju mân thêr thrvch formitha all vnerimde wrêka ånd fêitha.
This send domar fara horninga.1. Hwa en ôtheris hvs ut nid thene râde hôn anstekt nis nên Fryas, hi is en horning mith basterde blod. Mêi mån hin bi thêr dêd bifâra, sa mot mån hin vppet fjvr werpa. Hy mêi flya sa-r kån tach nårne skil-i sêkur wêsa fara wrêkande hand.2. Nên åfta Fryas skil ovira misslêga sinra nêste malja nach kalta. Is hwa misdêdoch far-im selva, tha navt frêselik far en ôra, sâ mêi hi him selva riuchta. Wårth-i alsa årg that er frêslik wårth, sa mot mån-t anda grêva bara; men is thêr hwa thêr en ôther åfterbåkis bitighat in stêde fon-t to dvande by tha grêva, tham is en horning. Vpper mårk mot-i anda pêle bvnden wrde, sa that et jong folk im anspêja mêi; åfter lâdath mån him overa mårka, men navt nêi tha tinlâna, thrvch that en êrerâwer âk is to frêsane.3. Sahwersa thêr ênis imman wêre sa årg that i vs gvng vrrêde by tha fyand, pâda ånd to pâda wes, vmbe vsa flyburga to nâka, jeftha thes nachtis thêrin to glupa, tham wêre allêna wrocht ut Findas blod. Him skolde mån mota barna. Tha stjurar skoldon sin måm ånd al sina sibba nêi en fêr êland mota brånga ånd thêr sin ask forstuva, til thju-r hyr nên feninige krûdon fon waxa ne müge. Tha fâmna moton thån sin nâm utspêja in vr al vsa stâta, til thju nên bårn sin nâm ne krêje ånd tha alda him müge vrwerpa.Orloch was vrtigen, men nêd was kvmen an sin stêd. Nw wêron hyr thrê månniska thêr-ek en buda kêren stêlon fon asvndergane êjnhêra. Tha hja wrdon alle fat. Nw gong thene êrosta to ånd brocht thene thjaf by tha skelte. Tha fâmna thêr-vr kêthande sêidon allerwêis, that i dên hêde nêi rjucht. Thi ôra nom thene thjaf thåt kêren of ånd lêth im forth mith frêto. Tha fåmna sêidon, hi heth wel dên. Men thi thredde êjnhêr gvng nêi tha thjaf sin hus thâ. Asser nw sach ho nêd thêr sin sêtel vpstålth hêde, thâ gvng hi to båk ånd kêrde wither mith en wêin fol nêdthreftum, thêr hi nêd mith fon thêre hêrd of driwe. Fryas fâmna hêdon by him omme wârath ånd sin dêd an dat êvge bok skrêven, dahwile hja al sina lêka ut fâchth hêde. Thju êremoder was et sêid ånd hju lêt het kvndich dva thrvch thåt êle lând.
1. Hwa en ôtheris hvs ut nid thene râde hôn anstekt nis nên Fryas, hi is en horning mith basterde blod. Mêi mån hin bi thêr dêd bifâra, sa mot mån hin vppet fjvr werpa. Hy mêi flya sa-r kån tach nårne skil-i sêkur wêsa fara wrêkande hand.
2. Nên åfta Fryas skil ovira misslêga sinra nêste malja nach kalta. Is hwa misdêdoch far-im selva, tha navt frêselik far en ôra, sâ mêi hi him selva riuchta. Wårth-i alsa årg that er frêslik wårth, sa mot mån-t anda grêva bara; men is thêr hwa thêr en ôther åfterbåkis bitighat in stêde fon-t to dvande by tha grêva, tham is en horning. Vpper mårk mot-i anda pêle bvnden wrde, sa that et jong folk im anspêja mêi; åfter lâdath mån him overa mårka, men navt nêi tha tinlâna, thrvch that en êrerâwer âk is to frêsane.
3. Sahwersa thêr ênis imman wêre sa årg that i vs gvng vrrêde by tha fyand, pâda ånd to pâda wes, vmbe vsa flyburga to nâka, jeftha thes nachtis thêrin to glupa, tham wêre allêna wrocht ut Findas blod. Him skolde mån mota barna. Tha stjurar skoldon sin måm ånd al sina sibba nêi en fêr êland mota brånga ånd thêr sin ask forstuva, til thju-r hyr nên feninige krûdon fon waxa ne müge. Tha fâmna moton thån sin nâm utspêja in vr al vsa stâta, til thju nên bårn sin nâm ne krêje ånd tha alda him müge vrwerpa.
Orloch was vrtigen, men nêd was kvmen an sin stêd. Nw wêron hyr thrê månniska thêr-ek en buda kêren stêlon fon asvndergane êjnhêra. Tha hja wrdon alle fat. Nw gong thene êrosta to ånd brocht thene thjaf by tha skelte. Tha fâmna thêr-vr kêthande sêidon allerwêis, that i dên hêde nêi rjucht. Thi ôra nom thene thjaf thåt kêren of ånd lêth im forth mith frêto. Tha fåmna sêidon, hi heth wel dên. Men thi thredde êjnhêr gvng nêi tha thjaf sin hus thâ. Asser nw sach ho nêd thêr sin sêtel vpstålth hêde, thâ gvng hi to båk ånd kêrde wither mith en wêin fol nêdthreftum, thêr hi nêd mith fon thêre hêrd of driwe. Fryas fâmna hêdon by him omme wârath ånd sin dêd an dat êvge bok skrêven, dahwile hja al sina lêka ut fâchth hêde. Thju êremoder was et sêid ånd hju lêt het kvndich dva thrvch thåt êle lând.
That hyr vnder stat is in ut tha wagar thêre Waraburgh writen.(Zieplaat I.)bl. 45 van het H.S. thet Bok thêra Adela folstar.bl. 45 van het H.S. thet Bok thêra Adela folstar.Hwat hyr boppa ståt send thi têkna fon thåt jol. Thåt is thåt forma sinnebild Wr.aldas, âk fon t-anfang jeftha-t bijin, wêrut tid kêm, thåt is thene Kroder thêr êvg mith thåt jol mot ommehlâpa. Thana heth Frya thåt standskrift mâkad, thåt hja brukte to hira tex. Thâ Fåsta êremoder wêre, heth hju-r thåt run ieftha hlâpande skrift fon mâkad. Ther Witkêning thåt is Sêkêning, Godfrêiath thene alda heth thêr asvndergana telnomar fon mâkad fâr stand ånd rvnskrift bêde. T is thêrvmbe navt to drok that wi-r jêrliks ênis fêst vr fyrja. Wy mügon Wr.alda êvg thank to wya thåt hi sin gâst sa herde in vr vsa êthla heth fâra lêtn. Vnder hira tid heth Finda âk en skriftutfvnden, men thåt wêre sa hâgfârende ånd fvl mith frisla ånd krolum, thåt tha afterkvmanda thêrof thju bitjudnese ring vrlêren hâve. Afternêi håvon hja vs skrift lêred binoma tha Finna, tha Thyrjar ånd tha Krekalander. Men hja niston navt god, thåt-et fon et jol mâkad was ånd that-et thêrumbe altid skrêven wrde moste mith son om. Thêrby wildon hja thåt hjara skrift vnlêsbêr skolde wêsa far ora folkum, hwand hja håvath altid hêmnesa. Thus to dvanda send hja herde fon-a wis râkath, thêrmêtha, that ta bårn tha skriftun hjarar aldrum amper lêsa en mûga; dahwile wy vsa alderaldesta skriftun êvin rêd lêsa mûga as thêra thêr jester skrêven send.Hir is thåt stand skrift, thêrvnder thåt run skrift, forth tha tålnomar a byder wisa.(Zieplaat II.)Overzicht van het “Oud Friese” alfabet.
(Zieplaat I.)
bl. 45 van het H.S. thet Bok thêra Adela folstar.bl. 45 van het H.S. thet Bok thêra Adela folstar.
bl. 45 van het H.S. thet Bok thêra Adela folstar.
Hwat hyr boppa ståt send thi têkna fon thåt jol. Thåt is thåt forma sinnebild Wr.aldas, âk fon t-anfang jeftha-t bijin, wêrut tid kêm, thåt is thene Kroder thêr êvg mith thåt jol mot ommehlâpa. Thana heth Frya thåt standskrift mâkad, thåt hja brukte to hira tex. Thâ Fåsta êremoder wêre, heth hju-r thåt run ieftha hlâpande skrift fon mâkad. Ther Witkêning thåt is Sêkêning, Godfrêiath thene alda heth thêr asvndergana telnomar fon mâkad fâr stand ånd rvnskrift bêde. T is thêrvmbe navt to drok that wi-r jêrliks ênis fêst vr fyrja. Wy mügon Wr.alda êvg thank to wya thåt hi sin gâst sa herde in vr vsa êthla heth fâra lêtn. Vnder hira tid heth Finda âk en skriftutfvnden, men thåt wêre sa hâgfârende ånd fvl mith frisla ånd krolum, thåt tha afterkvmanda thêrof thju bitjudnese ring vrlêren hâve. Afternêi håvon hja vs skrift lêred binoma tha Finna, tha Thyrjar ånd tha Krekalander. Men hja niston navt god, thåt-et fon et jol mâkad was ånd that-et thêrumbe altid skrêven wrde moste mith son om. Thêrby wildon hja thåt hjara skrift vnlêsbêr skolde wêsa far ora folkum, hwand hja håvath altid hêmnesa. Thus to dvanda send hja herde fon-a wis râkath, thêrmêtha, that ta bårn tha skriftun hjarar aldrum amper lêsa en mûga; dahwile wy vsa alderaldesta skriftun êvin rêd lêsa mûga as thêra thêr jester skrêven send.
Hir is thåt stand skrift, thêrvnder thåt run skrift, forth tha tålnomar a byder wisa.
(Zieplaat II.)
Overzicht van het “Oud Friese” alfabet.
That stêt vp alle burgum eskrêven.Êr thêre årge tid kêm was vs lånd thåt skênneste in wr.alda. Svnne rês hager ånd thêr was sjelden frost. Anda bâma ånd trêjon waxton frügda ând nochta, thêr nw vrlêren send. Among tha gårs-sêdum hedon wi navt alena kêren, ljaver ånd blyde, men âk swete thêr lik gold blikte ånd thåt mån vndera svnnastrêla bakja kvste. Jêron ne wrde navt ne telath, hwand thåt êne jêr was alsa blyd as et ôthera. An tha êne side wrdon wi thrvch Wr.aldas sê bisloten, hwêrvp nên folk buta vs navt fara ne mochte nach kvnde. Anda ôre side wrden wi thrvch thåt brêde Twisklând vmtunad, hwêr thrvch thåt Findas folk navt kvma ne thvradon, fon ovira tichta walda ånd ovir it wilde kwik. By morne paldon wi ovir it uter ende thes aster-sê, by êvind an thenemiddelsê, alsa wi buta tha littiga wel twelif grâta swete rinstrama hêdon, vs thrvch Wr.alda jêven vmb vs lând elte to haldane ånd vmb us wigandlik folk tha wêi to wisana nêi sina sê.Tha owira thissar rin strama wrdon tomet algadur thrvch vs folk bisêton, âk tha fjelda an thju Rêne fon-t êna enda alon et ôre ende thâ.To jenst-vr tha Dênamarka ånd that Juttarlând hêdon wi folkplantinga mith en burchfâm, dâna wonon wi kâper ånd yser, bijvnka târ, påk ånd svma ôr bihof. To jenst vr vs formêlich Westland thêr hêdon wi Brittanja mith sina tinlâna. Brittanja thåt was thåt lând thêra bannalinga, thêr mith hulpe hjarar burchfâm wêi brith wêron vmbe hira lif to bihâldana. Thach for that hja navt to båk kvma ne skolde, warth er êrost en B to fâra hjara står priked, tha bana mith râde blod farve ånd tha ôra misdêdar mith blâwe farve. Buta ånd bihalva hêdon vsa stjurar ånd kâpljvd mêni loge anda hêinde Krêkalanda ånd to Lydia. In vr Lydia thêr send tha swarta minniska. Thâ vs lând sâ rum ånd grât wêre, hêdon wi fêlo asondergana nâmon. Thêra tham saton biâsten tha Dênemarka wrdon Juttar hêton, uthâvede hja tomet navt owers ne dêdon as barn-stên juta. Hja tham thêr saton vppa êlanda wrdon Lêtne hêten, thrvchdam hja mêst al vrlêten lêvadon. Alle strând ånd skor hêmar fon-a Dênemarka alont thêre Såndfal nw Skelda wrdon Stjurar1, Sêkåmpar2ånd Angelara3hêton. Angelara sâ hêton mân to fora tha butafiskar vmbe that hja alan mith angel jefta kol fiskton ånd nimmer nên netum. Thêra thêr thâna til tha hêinde Krêkalânda sâton, wrdon blât Kâd-hêmar hêten, thrvch tham hja ninmerthe buta foron. Thêra thêr in da hâge marka sâton, thêr anna Twisklanda pâlon, wrdon Saxmanna hêton, uthâwede hja immer wêpned wêron vr thåt wilde kwik ånd vrwildarda Britne. Thêr toboppa hêdon wi tha nôma Landsâton, Mârsata4ånd Holtjefta Wodsâta.1Stjurar, Sturii.2Sêkåmpar, Sicambri.3Angelara, Angli.4Mârsata, Marsacii.
Êr thêre årge tid kêm was vs lånd thåt skênneste in wr.alda. Svnne rês hager ånd thêr was sjelden frost. Anda bâma ånd trêjon waxton frügda ând nochta, thêr nw vrlêren send. Among tha gårs-sêdum hedon wi navt alena kêren, ljaver ånd blyde, men âk swete thêr lik gold blikte ånd thåt mån vndera svnnastrêla bakja kvste. Jêron ne wrde navt ne telath, hwand thåt êne jêr was alsa blyd as et ôthera. An tha êne side wrdon wi thrvch Wr.aldas sê bisloten, hwêrvp nên folk buta vs navt fara ne mochte nach kvnde. Anda ôre side wrden wi thrvch thåt brêde Twisklând vmtunad, hwêr thrvch thåt Findas folk navt kvma ne thvradon, fon ovira tichta walda ånd ovir it wilde kwik. By morne paldon wi ovir it uter ende thes aster-sê, by êvind an thenemiddelsê, alsa wi buta tha littiga wel twelif grâta swete rinstrama hêdon, vs thrvch Wr.alda jêven vmb vs lând elte to haldane ånd vmb us wigandlik folk tha wêi to wisana nêi sina sê.
Tha owira thissar rin strama wrdon tomet algadur thrvch vs folk bisêton, âk tha fjelda an thju Rêne fon-t êna enda alon et ôre ende thâ.
To jenst-vr tha Dênamarka ånd that Juttarlând hêdon wi folkplantinga mith en burchfâm, dâna wonon wi kâper ånd yser, bijvnka târ, påk ånd svma ôr bihof. To jenst vr vs formêlich Westland thêr hêdon wi Brittanja mith sina tinlâna. Brittanja thåt was thåt lând thêra bannalinga, thêr mith hulpe hjarar burchfâm wêi brith wêron vmbe hira lif to bihâldana. Thach for that hja navt to båk kvma ne skolde, warth er êrost en B to fâra hjara står priked, tha bana mith râde blod farve ånd tha ôra misdêdar mith blâwe farve. Buta ånd bihalva hêdon vsa stjurar ånd kâpljvd mêni loge anda hêinde Krêkalanda ånd to Lydia. In vr Lydia thêr send tha swarta minniska. Thâ vs lând sâ rum ånd grât wêre, hêdon wi fêlo asondergana nâmon. Thêra tham saton biâsten tha Dênemarka wrdon Juttar hêton, uthâvede hja tomet navt owers ne dêdon as barn-stên juta. Hja tham thêr saton vppa êlanda wrdon Lêtne hêten, thrvchdam hja mêst al vrlêten lêvadon. Alle strând ånd skor hêmar fon-a Dênemarka alont thêre Såndfal nw Skelda wrdon Stjurar1, Sêkåmpar2ånd Angelara3hêton. Angelara sâ hêton mân to fora tha butafiskar vmbe that hja alan mith angel jefta kol fiskton ånd nimmer nên netum. Thêra thêr thâna til tha hêinde Krêkalânda sâton, wrdon blât Kâd-hêmar hêten, thrvch tham hja ninmerthe buta foron. Thêra thêr in da hâge marka sâton, thêr anna Twisklanda pâlon, wrdon Saxmanna hêton, uthâwede hja immer wêpned wêron vr thåt wilde kwik ånd vrwildarda Britne. Thêr toboppa hêdon wi tha nôma Landsâton, Mârsata4ånd Holtjefta Wodsâta.
1Stjurar, Sturii.2Sêkåmpar, Sicambri.3Angelara, Angli.4Mârsata, Marsacii.
1Stjurar, Sturii.
2Sêkåmpar, Sicambri.
3Angelara, Angli.
4Mârsata, Marsacii.
Ho arge tid kêm.Hêl thene sümer was svnne åftere wolkum skolen, as wilde hja irtha navt ne sja. Wind reston in sina bûdar, werthrvch rêk ånd stom lik sêla boppa hus ånd polon stand. Loft wårth althus drov ånd dimme, ånd inna tha hirta thêra månniska was blydskip nach früchda. To midden thisre stilnise fång irtha an to bêvande lik as hju stårvande wêre. Berga splyton fon ekkorum to spêjande fjvr ånd logha, ôra svnkon in hira skât del, ånd thêr hju êrost fjelda hêde; hêjade hju berga vppa. Aldland1trvch tha stjurar Atland hêten svnk nyther ånd thåt wilde hef stâpton alsa nâka wr berg ånd dêlon, that ella vndere sê bidvlwen wêre. Fêlo månniska wrdon in irtha bidobben, ånd fêlo thêr et fjvr vnkêmen wêron, kêmon thêrnêi innet wêter vm. Navt allêna inda landa Findas spêidon berga fjvr, men âk in-t Twisk-land. Walda bårnadon thêrthrvch åfter ekkorum ånd thâ wind dâna wêi kêm, thâ wâjadon vsa landa fvl ask. Rinstrâma wrdon vrlêid ånd by hjara mvda kêmon nêja êlanda fon sand ånd drivande kwik. Thrju jêr was irtha alsa to lydande; men tha hju bêter wêre macht mån hira vvnda sja. Fêlo landa wêron vrsvnken, ôra uta sê rêsen ånd thåt Twisk-land to fâra-n halfdêl vntwalt. Bånda Findas folk kêmon tha lêtogha rumtne bifâra. Vsa wêibritne vrdon vrdelgen jefta hja wrdon hjara harlinga. Thâ warth wâkandom vs dvbbeld boden ånd tid lêrd vs that êndracht vsa stårikste burch is.1Aldland, Atlantis.
Hêl thene sümer was svnne åftere wolkum skolen, as wilde hja irtha navt ne sja. Wind reston in sina bûdar, werthrvch rêk ånd stom lik sêla boppa hus ånd polon stand. Loft wårth althus drov ånd dimme, ånd inna tha hirta thêra månniska was blydskip nach früchda. To midden thisre stilnise fång irtha an to bêvande lik as hju stårvande wêre. Berga splyton fon ekkorum to spêjande fjvr ånd logha, ôra svnkon in hira skât del, ånd thêr hju êrost fjelda hêde; hêjade hju berga vppa. Aldland1trvch tha stjurar Atland hêten svnk nyther ånd thåt wilde hef stâpton alsa nâka wr berg ånd dêlon, that ella vndere sê bidvlwen wêre. Fêlo månniska wrdon in irtha bidobben, ånd fêlo thêr et fjvr vnkêmen wêron, kêmon thêrnêi innet wêter vm. Navt allêna inda landa Findas spêidon berga fjvr, men âk in-t Twisk-land. Walda bårnadon thêrthrvch åfter ekkorum ånd thâ wind dâna wêi kêm, thâ wâjadon vsa landa fvl ask. Rinstrâma wrdon vrlêid ånd by hjara mvda kêmon nêja êlanda fon sand ånd drivande kwik. Thrju jêr was irtha alsa to lydande; men tha hju bêter wêre macht mån hira vvnda sja. Fêlo landa wêron vrsvnken, ôra uta sê rêsen ånd thåt Twisk-land to fâra-n halfdêl vntwalt. Bånda Findas folk kêmon tha lêtogha rumtne bifâra. Vsa wêibritne vrdon vrdelgen jefta hja wrdon hjara harlinga. Thâ warth wâkandom vs dvbbeld boden ånd tid lêrd vs that êndracht vsa stårikste burch is.
1Aldland, Atlantis.
1Aldland, Atlantis.
Thit stêt inna Waraburch by thêre Aldega mvda wryt.Thju wâraburch nis nên fâmnaburch, men thêr in wrdonalla uthêmeda ånd vrlandeska thinga wârath, thêr mitbrocht binne thrvch tha stjurar. Hju is thri pêla, thåt is en half ty sûdwarth fon Mêdêa-sblik lêgen. Alsa is thåt fôrword: berga nygath thinna krunna, wolka ånd strâma wên. Jes. Skênland1blôst, slâvona folka stôppath vppat thin klât, o Frya.Alsa is thju skêdnesse.100 ånd 1 jêr2nêi that âldland svnken is, kêm thêr ut-et âsta en folk wêi. Thåt folk was vrdrêven thrvch en ôther folk, åfter vs twisk land krêjon hja twispalt, hja skifton hjara selva an twam hâpa, ek hêr gvng sines wêiges. Fon-t êne dêl nis nên tâl to vs ne kêmen, men thåt ôre dêl fyl åfter to vs Skênland. Skênland was sunnich bifolkath, ånd anda åfter-kâd thåt sunnichste fon al. Thêrvmbe machton hja-t svnder strid wrwinna, ånd uthâwede hja ôwers nên lêth ne dêdon, nildon wi thêrvr nên orloch hâ. Nw wi hjam håvon kånna lêred, sâ willath wi ovir hjara sêda skriwa, åfternêi ho-t vs mith hjam forgungen is. Thåt folk was navt ne wild lik fêlo slachta Findas, men êlik anda Égipta-landar, hja håvath prestera lik tham ånd nw hja kårka håve âk byldon. Tha prestera send tha engosta hêra, hja hêton hjara selva Mâgjara, hjara aller ovirste hêt Magy, hi is hâvedprester ånd kêning mith ên, allet ôre folk is nul in-t siffer ånd êllik ånd al vnder hjara weld. Thåt folk nêth navt ênis en nôme, thrvch vs send hja Finna hêten, hwand afskên hjara fêrsta algadur drov ånd blodich send, thach send hja thêr alsa fin vp, that wi thêr bi åfter stâne, forth ne send hja navt to binydane, hwand hja send slâvona fon tha presterum ånd jeta fül årger fon hjara mêninga. Hja mênath that ella fvl kvada gâston is, thêr inda månniska ånd djara gluppe, men fon Wr.aldas gâst nêton hja nawet. Hja håvath stêne wêpne, tha Magjara kâpra. Tha Magjara tellath that hja tha årge gâstonbanna ånd vrbanna mügon, thêr vr is-t folk ôlan in ange frêse ånd vppira wêsa nis nimmer nên blydskip to bisjan. Thâ hja god sêten wêron, sochton tha Magjara athskip bi vs, hja bogadon vp vsa tâl ånd sêdum, vp vs fja ånd vppa vs ysere wêpne, thêr hja gêrn to fori hjara goldun ånd sulvere syrhedum wandela wilde, ånd hjara tjoth hildon hja immerthe binna tha pêlon, men thåt vrskalkton vsa wâkendom. Achtantich jêr forther, just wêr-et jol-fêrste, thêr kêmon hja vnwarlinge lik snêi thrvch stornewind drêwen ovir vsa landa to runnande. Thêr navt flya machton wrdon vrdên, Frya wårth anhropen, men tha Skênlandar hêdon hira rêd warlâsed. Thâ wrdon kråfta sâmlath, thri pêlun fon Goda-his burch3wrdon hja wither stonden, tha orloch bilêv. Kât jefta Kâter-inne, alsa hête thju fâm, thêr burchfâm to Goda burch was. Kât was stolte ånd hâchfâranda, thêrvmbe ne lêt hju nên rêd ni follistar anda Moder ne frêja. Men thâ tha burchhêra thåt fâta, thâ svndon hja selva bodon nêi Texlând nêi thêre Moder thâ. Minna alsa was thêre Moder-is nôme, lêt âla tha stjurar mânja ånd âl-et othera jongk folk fon Ast-flyland ånd fon tha Dênnemarkum. Ut thesse tocht is thju skydnese fon Wodin bern, sa-r vppa burgum wryten is ånd hir êskrêven. Anda Alder-gâmude4thêr reste en alde sêkåning. Sterik was sin nôme ånd tha hrop vr sina dêda was grât. Thisse alde rob hêde thrê nêva; Wodin thene aldeste hêmde to Lumka-mâkja5bi thêre Ê-mude to Ast-flyland by sin eldrum t-us. Ênes was er hêrman wêst. Tünis ånd Inka wêron sêkåmper ånd just nw bi hjara fåderja anda Aldergâ-mude t-vs. As tha jonga kåmpar nw bi ekkôrum kêmon, kêron hja Wodin to hjara hêrman jefta kåning ut, ånd tha sêkåmpar kêron Tünis to-ra sêkåning ånd Inka to hjara skelte bî thêr nacht. Tha stjurar gvngon thâ nêi tha Dênnemarka fâra, thêr nâmon hja Wodin mith sin wigandlika landwêr in.Wînd was rum ånd alsa wêron hja an en âmerîng6to Skên land. Thâ tha northeska brothar ra selva by-m fogath hêde, dêlde Wodîn sin weldich hêr an thri wiga. Frya was hjara wêpenhrop ånd sâ hi båkward sloch tha Finnen ånd Mâgjara as of et bårn wêron. Thâ thene Mâgy fornôm ho sin ljvd al ombrocht wrdon, thâ sand hi bodon mith ståf ånd krone. Hja sêidon to Wodin, o thv alra grâteste thêra kåningar, wi send skeldich, thach al hwat wi dên håve is ut nêd dên. Je mêne that wi jvw brothar willengklik anfat håve, men wi send thrvch vsa fyanda forth-fêtereth ånd thi alle send vs jeta vppa hakka. Wi håvath often helpe an thinre burchfâm frêjath, men hja neth vs navt ne meld. Thene Mâgy sêith, sâ hwersa wi ekkôrum to tha hålte vrdva, sâ skilun tha wilda skephårdar kêmon ånd vs algâdur vrdva. Thene Mâgy heth fül rikdom, men hi heth sjan that Frya weldiger is as al vsa gâston et sêmine. Hi wil sin hâved in hira skât del ledsa. Thv bist thene wigandlikste kåning irthas, thin folk is fon yser. Warth vsa kåning ånd wi alle willath thin slâvona wêsa. Hwat skolde that êr-rik fâr-i wêsa, aste tha wilda wither to låk driwa koste, vsa sêfyra skolde-t rondblêsa ånd vsa mâra skoldon jv vral fârut gâ.Wodin was sterik, wost ånd wigandlîk, men hi nas navt klâr sjande, thêrthrvch wårth i in hjar mêra fvngen ånd thrvch thene Mâgy kroneth. Rju fêlo stjurar ånd land-wêrar, tham thisse kêr navt ne sinde, brûdon stolkes hinne, Kât mith nêmande, men Kât thêr navt to fâra thêre Moder ner to fâra thêre mêna acht forskine nilde, jompade wr bord. Thâ kêm stornewind ånd fêtere tha skêpa vppa skorra fonnaDennemarkumdel svnder enkel man to mistane. Afternêi håvon hja tha strêt Kâtsgat7hêten. Thâ Wodin kroned was, gvng-ervppa wilda lôs; thi wêron al rutar, lik een hêjel buje kêmon hja ajn Wodin-is hêr, men lik en twyrne wind wendon hja omme ånd ne thvradon nâ wither forskina. As Wodin nw to båk kêm, jav thene Mâgy him sin toghater to-n wîf. Afternei wårth-i mith krûdon birêkad, men thêr wêron tawerkrûdon mong, hwand Wodin warth bi grâdum alsa sêr vrmêten, that-i Frya ånd Wraldas gâst miskåna ând spota thvrade, thawyla hi sin frya hals bog to fâra falska drochten-likande byldum.Sin rik hilde sjvgun jêr, thâ vrdwind-ir.Thene Mâgy sêide that-er mong hjara godon8vpnimeth wêre, ånd that hi fon thêr over hjam welda, men vs folk lakton vmbe tin tâl. Thâ Wodin en stût wêi wêst hêde, kêm thêr twispalt, wi wildon en ôra kåning kjasa, men thåt nilde thene Mâgy navt me hengja. Hi wêrde that et en rjucht wêre, him thrvch sina drochtne jêven. Buta ånd bihalva thissa twist, sa was thêr jet-ên emong sin Mâgjara ånd Finna, thêr Frya ner Wodin êra navt nilde, men thi Mâgy dêde as-t im sinde, hwand sin toghater hêde en svn bi Wodin wvnen, ând nw wilde thene Mâgy that thisse fon en hâge kom-of wêsa skolde. Thawyla alle sanade ånd twista, krônade hi thene knâp to kåning ånd stålade hin sels as foged ånd foramond jefta rêdjêvar an. Thêra thêr mâr hildon fon hjara balg as fon thåt rjucht, tham lêton him bidobba, men tha goda brûdon wêi. Fêlo Mâgjara flodon mith hjara ljvda båk ward, ånd tha stjurar gvngon to skip ånd en hêr fon drista Finna gvngen as rojar mitha.Nw kvmath tha skêdnese fon nêf Tünis ånd sin nêf Inka êrost rjucht vppet pat.1Skênland, Scania, Scandinavia.22198 - 101 = 2092 v. Chr.3Goda-hisburch, Gothenburg.4Alderga, Ouddorp (bij Alkmaar).5Lumkamâkja bithêre Emuda, Embden.6Amering, nog in N.-Holland in gebruik, beteekent daar: ademtocht, oogenblik. Cf. Kiliaan in voce.7Kâtsgat, het Kattegat.8Wodin, Odin, Wodan.
Thju wâraburch nis nên fâmnaburch, men thêr in wrdonalla uthêmeda ånd vrlandeska thinga wârath, thêr mitbrocht binne thrvch tha stjurar. Hju is thri pêla, thåt is en half ty sûdwarth fon Mêdêa-sblik lêgen. Alsa is thåt fôrword: berga nygath thinna krunna, wolka ånd strâma wên. Jes. Skênland1blôst, slâvona folka stôppath vppat thin klât, o Frya.
Alsa is thju skêdnesse.
100 ånd 1 jêr2nêi that âldland svnken is, kêm thêr ut-et âsta en folk wêi. Thåt folk was vrdrêven thrvch en ôther folk, åfter vs twisk land krêjon hja twispalt, hja skifton hjara selva an twam hâpa, ek hêr gvng sines wêiges. Fon-t êne dêl nis nên tâl to vs ne kêmen, men thåt ôre dêl fyl åfter to vs Skênland. Skênland was sunnich bifolkath, ånd anda åfter-kâd thåt sunnichste fon al. Thêrvmbe machton hja-t svnder strid wrwinna, ånd uthâwede hja ôwers nên lêth ne dêdon, nildon wi thêrvr nên orloch hâ. Nw wi hjam håvon kånna lêred, sâ willath wi ovir hjara sêda skriwa, åfternêi ho-t vs mith hjam forgungen is. Thåt folk was navt ne wild lik fêlo slachta Findas, men êlik anda Égipta-landar, hja håvath prestera lik tham ånd nw hja kårka håve âk byldon. Tha prestera send tha engosta hêra, hja hêton hjara selva Mâgjara, hjara aller ovirste hêt Magy, hi is hâvedprester ånd kêning mith ên, allet ôre folk is nul in-t siffer ånd êllik ånd al vnder hjara weld. Thåt folk nêth navt ênis en nôme, thrvch vs send hja Finna hêten, hwand afskên hjara fêrsta algadur drov ånd blodich send, thach send hja thêr alsa fin vp, that wi thêr bi åfter stâne, forth ne send hja navt to binydane, hwand hja send slâvona fon tha presterum ånd jeta fül årger fon hjara mêninga. Hja mênath that ella fvl kvada gâston is, thêr inda månniska ånd djara gluppe, men fon Wr.aldas gâst nêton hja nawet. Hja håvath stêne wêpne, tha Magjara kâpra. Tha Magjara tellath that hja tha årge gâstonbanna ånd vrbanna mügon, thêr vr is-t folk ôlan in ange frêse ånd vppira wêsa nis nimmer nên blydskip to bisjan. Thâ hja god sêten wêron, sochton tha Magjara athskip bi vs, hja bogadon vp vsa tâl ånd sêdum, vp vs fja ånd vppa vs ysere wêpne, thêr hja gêrn to fori hjara goldun ånd sulvere syrhedum wandela wilde, ånd hjara tjoth hildon hja immerthe binna tha pêlon, men thåt vrskalkton vsa wâkendom. Achtantich jêr forther, just wêr-et jol-fêrste, thêr kêmon hja vnwarlinge lik snêi thrvch stornewind drêwen ovir vsa landa to runnande. Thêr navt flya machton wrdon vrdên, Frya wårth anhropen, men tha Skênlandar hêdon hira rêd warlâsed. Thâ wrdon kråfta sâmlath, thri pêlun fon Goda-his burch3wrdon hja wither stonden, tha orloch bilêv. Kât jefta Kâter-inne, alsa hête thju fâm, thêr burchfâm to Goda burch was. Kât was stolte ånd hâchfâranda, thêrvmbe ne lêt hju nên rêd ni follistar anda Moder ne frêja. Men thâ tha burchhêra thåt fâta, thâ svndon hja selva bodon nêi Texlând nêi thêre Moder thâ. Minna alsa was thêre Moder-is nôme, lêt âla tha stjurar mânja ånd âl-et othera jongk folk fon Ast-flyland ånd fon tha Dênnemarkum. Ut thesse tocht is thju skydnese fon Wodin bern, sa-r vppa burgum wryten is ånd hir êskrêven. Anda Alder-gâmude4thêr reste en alde sêkåning. Sterik was sin nôme ånd tha hrop vr sina dêda was grât. Thisse alde rob hêde thrê nêva; Wodin thene aldeste hêmde to Lumka-mâkja5bi thêre Ê-mude to Ast-flyland by sin eldrum t-us. Ênes was er hêrman wêst. Tünis ånd Inka wêron sêkåmper ånd just nw bi hjara fåderja anda Aldergâ-mude t-vs. As tha jonga kåmpar nw bi ekkôrum kêmon, kêron hja Wodin to hjara hêrman jefta kåning ut, ånd tha sêkåmpar kêron Tünis to-ra sêkåning ånd Inka to hjara skelte bî thêr nacht. Tha stjurar gvngon thâ nêi tha Dênnemarka fâra, thêr nâmon hja Wodin mith sin wigandlika landwêr in.Wînd was rum ånd alsa wêron hja an en âmerîng6to Skên land. Thâ tha northeska brothar ra selva by-m fogath hêde, dêlde Wodîn sin weldich hêr an thri wiga. Frya was hjara wêpenhrop ånd sâ hi båkward sloch tha Finnen ånd Mâgjara as of et bårn wêron. Thâ thene Mâgy fornôm ho sin ljvd al ombrocht wrdon, thâ sand hi bodon mith ståf ånd krone. Hja sêidon to Wodin, o thv alra grâteste thêra kåningar, wi send skeldich, thach al hwat wi dên håve is ut nêd dên. Je mêne that wi jvw brothar willengklik anfat håve, men wi send thrvch vsa fyanda forth-fêtereth ånd thi alle send vs jeta vppa hakka. Wi håvath often helpe an thinre burchfâm frêjath, men hja neth vs navt ne meld. Thene Mâgy sêith, sâ hwersa wi ekkôrum to tha hålte vrdva, sâ skilun tha wilda skephårdar kêmon ånd vs algâdur vrdva. Thene Mâgy heth fül rikdom, men hi heth sjan that Frya weldiger is as al vsa gâston et sêmine. Hi wil sin hâved in hira skât del ledsa. Thv bist thene wigandlikste kåning irthas, thin folk is fon yser. Warth vsa kåning ånd wi alle willath thin slâvona wêsa. Hwat skolde that êr-rik fâr-i wêsa, aste tha wilda wither to låk driwa koste, vsa sêfyra skolde-t rondblêsa ånd vsa mâra skoldon jv vral fârut gâ.
Wodin was sterik, wost ånd wigandlîk, men hi nas navt klâr sjande, thêrthrvch wårth i in hjar mêra fvngen ånd thrvch thene Mâgy kroneth. Rju fêlo stjurar ånd land-wêrar, tham thisse kêr navt ne sinde, brûdon stolkes hinne, Kât mith nêmande, men Kât thêr navt to fâra thêre Moder ner to fâra thêre mêna acht forskine nilde, jompade wr bord. Thâ kêm stornewind ånd fêtere tha skêpa vppa skorra fonnaDennemarkumdel svnder enkel man to mistane. Afternêi håvon hja tha strêt Kâtsgat7hêten. Thâ Wodin kroned was, gvng-ervppa wilda lôs; thi wêron al rutar, lik een hêjel buje kêmon hja ajn Wodin-is hêr, men lik en twyrne wind wendon hja omme ånd ne thvradon nâ wither forskina. As Wodin nw to båk kêm, jav thene Mâgy him sin toghater to-n wîf. Afternei wårth-i mith krûdon birêkad, men thêr wêron tawerkrûdon mong, hwand Wodin warth bi grâdum alsa sêr vrmêten, that-i Frya ånd Wraldas gâst miskåna ând spota thvrade, thawyla hi sin frya hals bog to fâra falska drochten-likande byldum.Sin rik hilde sjvgun jêr, thâ vrdwind-ir.Thene Mâgy sêide that-er mong hjara godon8vpnimeth wêre, ånd that hi fon thêr over hjam welda, men vs folk lakton vmbe tin tâl. Thâ Wodin en stût wêi wêst hêde, kêm thêr twispalt, wi wildon en ôra kåning kjasa, men thåt nilde thene Mâgy navt me hengja. Hi wêrde that et en rjucht wêre, him thrvch sina drochtne jêven. Buta ånd bihalva thissa twist, sa was thêr jet-ên emong sin Mâgjara ånd Finna, thêr Frya ner Wodin êra navt nilde, men thi Mâgy dêde as-t im sinde, hwand sin toghater hêde en svn bi Wodin wvnen, ând nw wilde thene Mâgy that thisse fon en hâge kom-of wêsa skolde. Thawyla alle sanade ånd twista, krônade hi thene knâp to kåning ånd stålade hin sels as foged ånd foramond jefta rêdjêvar an. Thêra thêr mâr hildon fon hjara balg as fon thåt rjucht, tham lêton him bidobba, men tha goda brûdon wêi. Fêlo Mâgjara flodon mith hjara ljvda båk ward, ånd tha stjurar gvngon to skip ånd en hêr fon drista Finna gvngen as rojar mitha.
Nw kvmath tha skêdnese fon nêf Tünis ånd sin nêf Inka êrost rjucht vppet pat.
1Skênland, Scania, Scandinavia.22198 - 101 = 2092 v. Chr.3Goda-hisburch, Gothenburg.4Alderga, Ouddorp (bij Alkmaar).5Lumkamâkja bithêre Emuda, Embden.6Amering, nog in N.-Holland in gebruik, beteekent daar: ademtocht, oogenblik. Cf. Kiliaan in voce.7Kâtsgat, het Kattegat.8Wodin, Odin, Wodan.
1Skênland, Scania, Scandinavia.
22198 - 101 = 2092 v. Chr.
3Goda-hisburch, Gothenburg.
4Alderga, Ouddorp (bij Alkmaar).
5Lumkamâkja bithêre Emuda, Embden.
6Amering, nog in N.-Holland in gebruik, beteekent daar: ademtocht, oogenblik. Cf. Kiliaan in voce.
7Kâtsgat, het Kattegat.
8Wodin, Odin, Wodan.
Thit ella stet navt allêna vpper Waraburgh men ok to thêre burch Stavia, thêr is lidsen aftere have fon Stavre.Tha Tünis mith sinum skêpum to honk kêra wilde, gvng-i thet forma vppa Dânnemarka of, men hi ne macht thêr navtne landa, thåt hêde thju Moder bisjowath. Ak et Flyland ne macht-er navt ne landa ånd forth nårne. Hi skold alsa mith sinum ljvdum fon lek ånd brek omkomth håve, thêr vmbe gvngon hja thes nachtis tha landa birâwa ånd fâra bi dêi. Alsa alinga thêre kâd forth farande kêmon hja to thêre folkplanting Kâdik1, althus hêten vmbe that hjara have thrvch êne stênene kâdik formath was. Hir selladon hja allerhanne liftochta, men Tutja thju burchfâm nilde navt dâja that hja-ra selva nither setta. Thâ hja rêd wêron krêjon hja twist. Tünis wilde thrvch thju strête fon tha middelsê vmbe to fârane fâr tha rika kåning fon Egiptalandum, lik hi wel êr dên hêde, men Inka sêide, that-i sin nocht hêde fon al et Findas folk. Inka mênde that er byskin wel en hach dêl fon Atland by wysa fon êland vrbilêwen skolde wêsa, thêr hi mith tha ljvdum frêthoch lêva machte. As tha bêda nêva-t-althus navt ênes wrde koste, gvng Tünis to ånd stek en râde fône in-t strând, ånd Inka êne blâwe. Thêr åfter macht jahwêder kjasa, hwam ek folgja wilde, ånd wonder, by Inka thêr en gryns hêde vmbe tha kåningar fon Findas folk to thjanja, hlipon tha mâsta Finna ånd Mâgjara ovir. As hja nw thåt folk tellath ånd tha skêpa thêr nêi dêlath hêde, tha skêdon tha flâta fon ekkorum; fon nêf Tünis is åfternêi tâl kêmen, fon nêf Inka ninmer.Nêf Tünis for allinggen thêre kâd al thrvch thju porte thêre middelsê. Tha Atland svnken is, was-t-inna middelsê ra owera âk årg to gvngen. Thêrthrvch wêron thêr fêlo månniska fon-t Findas land nêi vsa hêinde ånd fêre Krêkalanda kvmen ånd âk fêlo fon Lyda-his land. Thêr åjn wêron âk fêlo fon vs folk nêi Lydas land gvngon. Thåt ella hêde wrocht, that tha hêinde ånd fêre Krêkalanda far thåt weld hêre Moder vrlêren was. Thêr hêde Tünis vp rêkned. Thêrvmbe wilde hi thêr en gode hâve kjasa ånd fon thêr ut fararikka forsta fâra, men thrvchdam sine flâte ånd sin folk sa wanhâven utsagon, mêndon tha Kâdhêmer that hja râwera wêron, ånd thêrvmbe wrdon hja vral wêrath. Tha to tha lesta kêmon hja an to Phonisivs kâd, that wêre 100 ånd 93 jêr2nêiÂtlandsvnken is. Nêi bi thêre kâd fvndon hja en êland mith twam diapa slinka, alsa-t as thrju êlanda utsach. Vppet midloste thêra staldon hja hjara skula vp, åfternêi bvwadon hja thêr en burchwal om to. As hja thêran nw en nôme jêva wilde, wrdon hja vnênes, svme wild-et Fryasburch hêta, ôra Nêf tünia, men tha Mâgjara ånd tha Finna bâdon thåt skolde Thyrhisburch3hête. Thyr4alsa hêton hja ên hjarar drochtena ånd vppe tham-is jêrdêi wêron hja thêr land, to wither-jeld wildon hja Tünis êvg as hjara kåning bikånne. Tünis lêt im bilêsa ånd tha ôra nildon thêrvr nên orloch ne hâ. Thâ hja nw god sâton, thâ sandon hja svme alde stjvrar ånd mâgjara ana wâl ånd forthnêi thêre burch Sydon, men that forma nildon tha Kâdhêmar nawet fon-ra nêta. Thv bist fêrhêmanda swårvar sêidon hja, thêr wi navt hachta ne müge. Tha thâ wi hjam fon vsa ysera wêpne vrsella wilde, gvng to lersta ella god, âk wêron hja sêr ny nêi vsa bårnstênum ånd thåt frêja thêr nêi nam nên ende. Men Tünis thêr fårsjande wêre, bårde that er nên ysere wêpne ner bårnstêne mâr hêde. Thâ kêmon tha kâpljvd ånd bâdon hi skolde twintich skêpa jêva, thêr hja alle mith-a finneste wêrum tho hrêda wilde, ånd hja wildon him alsa fêlo ljvda to rojar jêva as-er jêrde. Twê-lif skêpa lêt-i-to hrêda mith win hvning ånd tomâkad lêther, thêr bi wêron tåmar ånd sitlun mith gold wrtêin sa mån hja ninmer nêde sjan. Mith al thi skåt fyl Tünis thåt Flymar binna. Thi grêvaman fon Westflyland wårth thrvch al thessa thinga bigâstered, hiwrochte that Tünis bi thêre mvde fon-t Flymar en loge bvwa mâchte, åfternêi is thju stêd Almanaland5heten ånd tha mark thêr hjaåfternêito Wyringgâ6vp wandelja machton tolêtmark. Thju Moder rêde that wi ra ella vrkâpja skolde buta ysere wêpne, men mån ne melde hja navt. Thâ tha Tyrjar thus fry spel hêdon, kêmon hja âlan wither to farand vsa wêron sâ hêinde as fêre vsa ajn sêkåmpar to skâdne. Thêråfter is bisloten vpper mêna acht, jêrlikes sjvgun Thyrjar skêpa to to lêtane ånd navt mar.1Kâdik, Cadix.22193 - 193 = 2000 v. Chr.3Thyrhisburch, Tyrus.4Thyr, de zoon van Odin.5Almanaland, Ameland.6Wyringgâ, Wieringen.
Tha Tünis mith sinum skêpum to honk kêra wilde, gvng-i thet forma vppa Dânnemarka of, men hi ne macht thêr navtne landa, thåt hêde thju Moder bisjowath. Ak et Flyland ne macht-er navt ne landa ånd forth nårne. Hi skold alsa mith sinum ljvdum fon lek ånd brek omkomth håve, thêr vmbe gvngon hja thes nachtis tha landa birâwa ånd fâra bi dêi. Alsa alinga thêre kâd forth farande kêmon hja to thêre folkplanting Kâdik1, althus hêten vmbe that hjara have thrvch êne stênene kâdik formath was. Hir selladon hja allerhanne liftochta, men Tutja thju burchfâm nilde navt dâja that hja-ra selva nither setta. Thâ hja rêd wêron krêjon hja twist. Tünis wilde thrvch thju strête fon tha middelsê vmbe to fârane fâr tha rika kåning fon Egiptalandum, lik hi wel êr dên hêde, men Inka sêide, that-i sin nocht hêde fon al et Findas folk. Inka mênde that er byskin wel en hach dêl fon Atland by wysa fon êland vrbilêwen skolde wêsa, thêr hi mith tha ljvdum frêthoch lêva machte. As tha bêda nêva-t-althus navt ênes wrde koste, gvng Tünis to ånd stek en râde fône in-t strând, ånd Inka êne blâwe. Thêr åfter macht jahwêder kjasa, hwam ek folgja wilde, ånd wonder, by Inka thêr en gryns hêde vmbe tha kåningar fon Findas folk to thjanja, hlipon tha mâsta Finna ånd Mâgjara ovir. As hja nw thåt folk tellath ånd tha skêpa thêr nêi dêlath hêde, tha skêdon tha flâta fon ekkorum; fon nêf Tünis is åfternêi tâl kêmen, fon nêf Inka ninmer.
Nêf Tünis for allinggen thêre kâd al thrvch thju porte thêre middelsê. Tha Atland svnken is, was-t-inna middelsê ra owera âk årg to gvngen. Thêrthrvch wêron thêr fêlo månniska fon-t Findas land nêi vsa hêinde ånd fêre Krêkalanda kvmen ånd âk fêlo fon Lyda-his land. Thêr åjn wêron âk fêlo fon vs folk nêi Lydas land gvngon. Thåt ella hêde wrocht, that tha hêinde ånd fêre Krêkalanda far thåt weld hêre Moder vrlêren was. Thêr hêde Tünis vp rêkned. Thêrvmbe wilde hi thêr en gode hâve kjasa ånd fon thêr ut fararikka forsta fâra, men thrvchdam sine flâte ånd sin folk sa wanhâven utsagon, mêndon tha Kâdhêmer that hja râwera wêron, ånd thêrvmbe wrdon hja vral wêrath. Tha to tha lesta kêmon hja an to Phonisivs kâd, that wêre 100 ånd 93 jêr2nêiÂtlandsvnken is. Nêi bi thêre kâd fvndon hja en êland mith twam diapa slinka, alsa-t as thrju êlanda utsach. Vppet midloste thêra staldon hja hjara skula vp, åfternêi bvwadon hja thêr en burchwal om to. As hja thêran nw en nôme jêva wilde, wrdon hja vnênes, svme wild-et Fryasburch hêta, ôra Nêf tünia, men tha Mâgjara ånd tha Finna bâdon thåt skolde Thyrhisburch3hête. Thyr4alsa hêton hja ên hjarar drochtena ånd vppe tham-is jêrdêi wêron hja thêr land, to wither-jeld wildon hja Tünis êvg as hjara kåning bikånne. Tünis lêt im bilêsa ånd tha ôra nildon thêrvr nên orloch ne hâ. Thâ hja nw god sâton, thâ sandon hja svme alde stjvrar ånd mâgjara ana wâl ånd forthnêi thêre burch Sydon, men that forma nildon tha Kâdhêmar nawet fon-ra nêta. Thv bist fêrhêmanda swårvar sêidon hja, thêr wi navt hachta ne müge. Tha thâ wi hjam fon vsa ysera wêpne vrsella wilde, gvng to lersta ella god, âk wêron hja sêr ny nêi vsa bårnstênum ånd thåt frêja thêr nêi nam nên ende. Men Tünis thêr fårsjande wêre, bårde that er nên ysere wêpne ner bårnstêne mâr hêde. Thâ kêmon tha kâpljvd ånd bâdon hi skolde twintich skêpa jêva, thêr hja alle mith-a finneste wêrum tho hrêda wilde, ånd hja wildon him alsa fêlo ljvda to rojar jêva as-er jêrde. Twê-lif skêpa lêt-i-to hrêda mith win hvning ånd tomâkad lêther, thêr bi wêron tåmar ånd sitlun mith gold wrtêin sa mån hja ninmer nêde sjan. Mith al thi skåt fyl Tünis thåt Flymar binna. Thi grêvaman fon Westflyland wårth thrvch al thessa thinga bigâstered, hiwrochte that Tünis bi thêre mvde fon-t Flymar en loge bvwa mâchte, åfternêi is thju stêd Almanaland5heten ånd tha mark thêr hjaåfternêito Wyringgâ6vp wandelja machton tolêtmark. Thju Moder rêde that wi ra ella vrkâpja skolde buta ysere wêpne, men mån ne melde hja navt. Thâ tha Tyrjar thus fry spel hêdon, kêmon hja âlan wither to farand vsa wêron sâ hêinde as fêre vsa ajn sêkåmpar to skâdne. Thêråfter is bisloten vpper mêna acht, jêrlikes sjvgun Thyrjar skêpa to to lêtane ånd navt mar.
1Kâdik, Cadix.22193 - 193 = 2000 v. Chr.3Thyrhisburch, Tyrus.4Thyr, de zoon van Odin.5Almanaland, Ameland.6Wyringgâ, Wieringen.
1Kâdik, Cadix.
22193 - 193 = 2000 v. Chr.
3Thyrhisburch, Tyrus.
4Thyr, de zoon van Odin.
5Almanaland, Ameland.
6Wyringgâ, Wieringen.
Hwat thêr of wrden is.Inner northlikste herne fon tha Middelsê, thêr lêid en êland by thêre kâd. Nw kêmon hja thåt a kâp to frêjande. Thêrvr wårth ene mêna acht bilêid. Moder-is rêd wårth wnnen, men Moder sach ra lyast fêr of. Thêrvmbe mênde hju that er nên kwâ an stek, thach as wi åfternêi sâgon ho wi misdên hêde håvon wi thåt êland Missellja1hêten. Hiråfter skil blika ho wi thêr to rêde hêde. Tha Gola,2alsa heton tha såndalinga prestera Sydon-is,tha Gola hêdon wel sjan thet et land thêr skares bifolkad was ånd fêr fon thêre Moder wêre. Vmb ira selva nw en gode skin to jêvane, lêton hja ra selva in vsa tâl ana trowe wydena hêta, men that wêre bêtre wêst, as hja ra selva fon thêre trowe wendena nômath hêde, jefta kirt wei trjuwendne lik vsa stjurar lêter dên håve. Thâ hja wel sêton wêron, tha wandeldon hjara kâpljuda skêne kâpre wêpne ånd allerlêja syrhêdon to fara vsa ysere wêpne ånd wilde djara huda, wêrfon invsa suder landa fêlo to bikvma wêron. Men tha Gola fyradon allerhâna wla drochtenlika fêrsta ând to tyadon tha kadhêmar thêra thrvch todvan hjarar horiga manghêrtne ånd tha swêt hêd fon hjara fininnige win. Was thêr hwa fon vs folk thêr-et alsa årg vrbrud hêde, that sin lif in frêse kêm, than lênadon tha gola him hul ånd foradon him nêi Phonisia, that is palmland. Was hi thêr sêten, thån most-i an sina sibba ånd âtha skriwa, that-et land sâ god wêre ând tha månniska sâ luklik, as ninmån hin selva mocht forbylde. A Brittannja wêron rju fêlo manna, tha lith wiva, thâ tha Gola that wiston, lêton hja alwêis manghêrtne skâka ånd thessa javon hja tha Britne vmb nawet. Thach al thissa manghêrtnewêronhjara thjansterum, thêr tha bern fon Wrâlda stolon vmb-ar an hjara falske drochtne to jêvane.1Missellja, Marseille.2Gola, Galli, Gaulois.
Inner northlikste herne fon tha Middelsê, thêr lêid en êland by thêre kâd. Nw kêmon hja thåt a kâp to frêjande. Thêrvr wårth ene mêna acht bilêid. Moder-is rêd wårth wnnen, men Moder sach ra lyast fêr of. Thêrvmbe mênde hju that er nên kwâ an stek, thach as wi åfternêi sâgon ho wi misdên hêde håvon wi thåt êland Missellja1hêten. Hiråfter skil blika ho wi thêr to rêde hêde. Tha Gola,2alsa heton tha såndalinga prestera Sydon-is,tha Gola hêdon wel sjan thet et land thêr skares bifolkad was ånd fêr fon thêre Moder wêre. Vmb ira selva nw en gode skin to jêvane, lêton hja ra selva in vsa tâl ana trowe wydena hêta, men that wêre bêtre wêst, as hja ra selva fon thêre trowe wendena nômath hêde, jefta kirt wei trjuwendne lik vsa stjurar lêter dên håve. Thâ hja wel sêton wêron, tha wandeldon hjara kâpljuda skêne kâpre wêpne ånd allerlêja syrhêdon to fara vsa ysere wêpne ånd wilde djara huda, wêrfon invsa suder landa fêlo to bikvma wêron. Men tha Gola fyradon allerhâna wla drochtenlika fêrsta ând to tyadon tha kadhêmar thêra thrvch todvan hjarar horiga manghêrtne ånd tha swêt hêd fon hjara fininnige win. Was thêr hwa fon vs folk thêr-et alsa årg vrbrud hêde, that sin lif in frêse kêm, than lênadon tha gola him hul ånd foradon him nêi Phonisia, that is palmland. Was hi thêr sêten, thån most-i an sina sibba ånd âtha skriwa, that-et land sâ god wêre ând tha månniska sâ luklik, as ninmån hin selva mocht forbylde. A Brittannja wêron rju fêlo manna, tha lith wiva, thâ tha Gola that wiston, lêton hja alwêis manghêrtne skâka ånd thessa javon hja tha Britne vmb nawet. Thach al thissa manghêrtnewêronhjara thjansterum, thêr tha bern fon Wrâlda stolon vmb-ar an hjara falske drochtne to jêvane.
1Missellja, Marseille.2Gola, Galli, Gaulois.
1Missellja, Marseille.
2Gola, Galli, Gaulois.